Annonse
00:00 - 21. februar 2020

Statsråden vil gjøre lurt i å legge dødt forslaget om å kaste de valgte rektorene ut av styrene, skriver Marit K. Slotnæs.

Bedriftslogikken banker på i universitets- og høyskolesektoren, skriver Marit K. Slotnæs.

Brysomt og langtekkelig demokrati: Som leder står man i fare for å gripe feil i effektivitetens og måloppnåelsens navn, skriver Morgenbladets debattredaktør. Her: Blindern, Universitetet i Oslo. Foto: Christian Belgaux
Annonse

Da forslaget om ny universitets- og høyskolelov ble overlevert statsråden torsdag i forrige uke, var diskusjonen om den allerede i gang. Forslaget som innebærer at rektor ikke lenger skal være en del av styret – valgte rektorer er i dag også leder for styret ved institusjonene – vakte umiddelbare og forutsigelige reaksjoner.

Valgt rektor med forankring i fagmiljøene og mandat nedenfra, blir oppfattet som en siste skanse for det som er igjen av universitetsdemokratiet – som på ingen måte er synonymt med bedriftsdemokratiet. Det er ikke medbestemmelse for alle ansatte de som nå finner sine faste plasser på barrikadene, vil beskytte. Det er den akademiske frihetens fane som heves igjen. For det er ikke bare bedriftslogikken som banker på døren i en sektor som allerede er underlagt et enormt styringstrykk. Storsamfunnet, regjeringen og Stortinget, du og jeg, vil også ha et ord med i laget.

Det er sant som mange sier, at valgt eller ansatt rektor ikke er så viktig, isolert sett. Det som er avgjørende er rektors myndighet i forhold til styret. I en vanlig bedrift sitter daglig leder på styrets nåde. En valgt rektor som ikke er styreleder, er en svekket rektor, selv om han eller hun muligens ikke kan avsettes av styret direkte. Enhetlig ledelse der rektor rapporterer oppover til styreleder, og ikke nedover til kollegaene som har valgt han eller henne, er utvilsomt en fordel hvis effektiv linjestyring er det man ønsker å oppnå. Å lede folk som har problematisering av etablerte sannheter og kritisk, nyskapende tenkning som livskall, vil være utfordrende uansett ledelsesstruktur. Men uten forankring i, forståelse og respekt for nettopp denne virksomheten, står man som leder i fare for å gripe feil i effektivitetens og måloppnåelsens navn.

Annonse