Debatt

Pølse med plettfri samvittighet

Debattredaktøren kan stappe i seg grisepølser og kyllingfileter med god samvittighet.

Morgenbladets debattredaktør, Marit Slotnæs, vil endre kostholdet sitt i klimavennlig retning. Det er jo bra. Men når hun strever med å redusere hele kjøttinntaket sitt, så gjør hun dette prosjektet vanskeligere enn det trenger å være.

Saken er jo at det er kjøtt fra drøvtyggere som er den store, stygge klimaverstingen. Altså kjøtt fra kyr, sauer og geiter. Grunnen er at drøvtyggere har en helt annen fordøyelse enn den vi finner hos sånne dyr som oss: de raper store mengder metan når de ørter. Og metan er som kjent en mye kraftigere klimagass enn CO2. Cicero har utgitt en oversikt over klimautslipp fra norsk mat i en lett tilgjengelig rapport («Klimagassutslipp fra norsk mat – Report 2019:05»). Der kan vi lese at en kilo kjøtt fra ammekyr koster omtrent 30 kilo CO2-ekvivalenter. En kilo grisekjøtt, derimot, koster omtrent fem, mens kylling koster mindre enn tre per kilo. Så hvis debattredaktøren kutter ut kalvekjøtt og biff fra menyen, kan hun stappe i seg grisepølse eller kyllingfilet fra morgen til kveld, og likevel komme bedre ut av klimaregnskapet sitt.

Ciceros tall stemmer godt med tall som en kan finne hos andre kilder. Det synes å være konsensus blant forskere om at kjøtt fra drøvtyggere er noe av det verste vi kan holde på med, rent klimamessig.

Nå er redaktøren også opptatt av dyrevelferd. Det blir en vanskeligere diskusjon, men vi har sikkert mye å gå på før velferden til dyr i fangenskap blir så god som den kan bli. Helt lykkelig kan du antagelig ikke bli så lenge du er født i fangenskap og holdes i live med den ene hensikten at du skal bli spist.

Men med hensyn til klimaet kan du altså stappe i deg gris og kylling med relativt god samvittighet. Og kokt torsk er jo alltid godt – for alle andre enn torsken.

Øyvind Kvernvold Myhre

Mer fra Debatt