Annonse
14:40 - 10. februar 2020

Misvisende om uredelighet i forskning

De fleste norske forskere tar klar avstand fra uredelighet, både i holdning og handling.

Norsk forskningsetikk: Vi mener dermed det er feil å si at RINO-rapportene påviser høy grad av uredelighet i forskning, skriver Ingrid S. Torp og Helene Ingierd. Her: Universitetsplassen i Oslo. Arkivfoto: Siv Dolmen
Annonse

I kronikken «David mot Goliat» i Morgenbladet søndag, skriver Hege Cathrine Finholt: «Studier viser at det på tross av retningslinjer foregår høy grad av uredelighet i forskning». Som eksempel trekker hun frem prosjektet Research Integrity in Norway (RINO).

Vi har i RINO-prosjektet publisert tre rapporter. Disse viser at vi i Norge har noen klare utfordringer, blant annet knyttet til medforfatterskap, en tematikk som er sentral i saken Finholt omtaler. 11 prosent av norske forskere sier de har vært med på å tildele uriktig forfatterskap, såkalt gaveforfatterskap, én eller flere ganger. Når det gjelder bruk av materiale med omstridt eierskap, en annen tematikk som synes aktuell i Finholts eksempel, er det kun én prosent som sier det har gjort dette. Og når det gjelder forskningsetikkens helt åpenbare uredelige praksiser, fabrikkering, forfalskning og plagiering, er det kun 0,2-0,5 prosent som sier de har deltatt i disse.

Vi mener dermed det er feil å si at rapportene påviser høy grad av uredelighet i forskning. Det fremstår derimot som om det er høy grad av konsensus om de forskningsetiske normene som er undersøkt. De fleste norske forskere tar klar avstand fra uredelighet, både i holdning og handling.

Ingrid S. Torp

Helene Ingierd

Begge sitter i arbeidsgruppen for prosjektet Research Integrity in Norway (RINO)

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 10 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse