Annonse
00:05 - 07. februar 2020

Ja til mer gass

Dermed vil Tyskland være avhengig av stor gassimport lenge heretter. Den må komme nordfra. 

Annonse

50 milliarder kroner, som skal brukes til å elektrifisere olje- og gassplattformene, burde heller investeres i fremtidsrettede næringer; havvind, kraftkabelindustri eller hydrogen. Dette skriver Teodor Bruu, som er talsperson for Grønn Ungdom, i kronikk datert 31. januar.

Bruu forutsetter at både olje og gass er «gårsdagens» energivarer, som kan fases ut så å si «over natta». Storbritannia har nå kommet langt med utfasing av energivaren kull; men britene har da blitt avhengige av temmelig mye naturgass, fra egen og norsk sokkel. Innfasing av vindkraft og litt solkraft er påbegynt der; men det skal veldig mye til, for å erstatte naturgassen med slik kraft, samt litt vannkraft fra Vestlandet i Norge som «balansekraft».

Tyskerne har valgt å fase ut kjernekraft før kullkraft. Dels fordi noen tyskere ble «vettskremte» av kjernekraft-katastrofen i Tsjernobyl i Ukraina i 1986, og dels fordi kull-industrien er lobby med politisk betydning i Tyskland.

Tyskland har nesten ikke egen naturgass, og importen fra Russland og fra Norge har ikke monnet mye – så langt. Heller ikke stor satsing på sol- og vindkraft i det landet kan erstatte kullkraften der, i nær fremtid. Dermed vil Tyskland være avhengig av stor gassimport lenge heretter. Den må vel komme nordfra, fra russiske og norske deler av Barentshavet.

Oljeletingen i Barentshavet har – så langt – ført til funn av relativt mye naturgass, som Stockman-feltet på russisk og blant annet Snøhvit-feltet på norsk sokkel. For det sistnevnte feltet ble det valgt ilandføring til LNG-anlegg på Melkøya ved Hammerfest. Alternativ som da ble valgt bort, var å transportere gass fra Snøhvit og flere nærliggende felt i grov rørledning sørover; inn gjennom Lyngenfjorden, gjennom Sverige eller Finland, og videre til Tyskland!

Noen har karakterisert gasskraft som en bro, fra kullkraft over til utslippsfri kraftproduksjon. Storbritannia er nå et stykke ute på slik bro; men vil fortsatt trenge mye gass fra Nordsjøen og sokkelen i Midt-Norge, for å komme over til den andre siden. Tyskland har – som antydet – langt igjen, og vil antagelig trenge temmelig mye gass fra Barentshavet, for å «komme over» til utslippsfri kraftproduksjon!

Jo Heringstad

Pensjonert skogingeniør

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Hva mener Gunnar Aakvaag med sannhet?»
Hvis man fremstiller et emne ensidig, så får man tåle at det påtales.