Annonse
00:00 - 21. februar 2020

Gatelys og skrekkfilmer

Energieffektivitet er viktig, men mye annet må også tas i betraktning ved bruk av ny lysteknologi.

Når øynene tilpasses det skarpe lyset, oppfattes omgivelsene mørkere og mange etterspør da enda mer lys, skriver Helga Iselin Wåseth. Her: Ålesund sett fra Aksla.Foto: Espen Bratlie / Samfoto / NTB scanpix
Annonse

En humoristisk notis i Morgenbladet om «skrekkfilmhvite» byer kom som en sleivete kommentar om lysforurensning for noen uker siden. Katia Banoun nyanserte bildet godt i sitt debattinnlegg den 7. februar hvor hun trakk frem viktigheten av energieffektivt gatelys og bruk av kyndige fagpersoner. Men som Erling Fjeldaas nevnte i sitt svar til Banoun, har ledlys en karakteristikk som fører til at det lysforurenser dobbelt så mye. Samtidig påpeker han manglende lovgivning, noe som leder debatten inn på hvordan problemet kan løses.

For meg, som lysdesigner, traff uttrykket «skrekkfilmhvit» spikeren på hodet. Kunstig belysning har nemlig vist seg å ha negativ innvirkning på naturmangfold. Naturen har gjennom alle tider vært tilpasset naturlig lysvariasjon gjennom døgnet – med mye lys om dagen og lite lys om natten. Kunstig lys endrer denne balansen, og forskere fra Berlin mener nå at kunstig belysning kan være en oversett faktor i den store insekttilbakegangen. Ledlys er kaldere og har bedre fargegjengivelse enn det gule lyset fra høytrykksnatrium, som til nå har vært vanlig i veibelysning. Dette gjør lyset mer likt dagslys og dermed forsterkes også de negative effektene på naturmangfold.

På den positive siden fører den gode fargegjengivelsen til økt synlighet, og lysmengden kan reduseres. Men dessverre skjer ofte det motsatte siden lyskilden er så effektiv. Led er også enkelt å dimme så nivået kan tilpasses behov. En utfordring er at lyset i energieffektive led-armaturer sendes konsentrert fra et lite punkt. Når øynene tilpasses dette skarpe lyset, oppfattes omgivelsene mørkere og mange etterspør da enda mer lys.

Ny teknologi åpner altså for nye måter å lyssette, men aktualiserer samtidig behovet for kunnskap om lyssetting, slik at «skrekkfilmhvite» byer unngås i fremtiden. Ved gjennomtenkt lysfordeling og stedstilpasset belysning kan vi fremheve elementer i byrommet som underbygger lesbarhet, noe som bidrar til trygghetsfølelse. Tilpasses da lysnivåene gjennom døgnet og året, får vi god og effektiv belysning, uten unødig lysforurensing.

Derfor er det, ved bruk av led, viktigere enn før å benytte seg av fagkompetanse ved lyssetting av veier, gater, torg og andre offentlige uterom. Store aktører som kommuner og Statens vegvesen bør i større grad benytte seg av fagfolk med kunnskap om teknologien og de virkemidler som kan bidra til lesbare omgivelser uten overflødig lys.

Helga Iselin Wåseth

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse