---
Midt i debatten
Reidun Kjelling Nybø
Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
Har bakgrunn som helsejournalist, og ga i 2007 ut boken Fra tabu til tema – selvmord i mediene.
Deltok i utvalget som reviderte Vær varsom-plakatens § 4.9: Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.
---
– Selvmordsforsker Fredrik Walby sier til NRK at pressen bør gå i seg selv etter dekningen av Ari Behns død. Hvordan vurderer du mediedekningen?
– I all hovedsak har den vært bra. Den har vært respektfull og preget av åpenhet. Jeg er likevel enig i at det er behov for å evaluere, for dekningen har vært massiv med utrolig mange saker. Jeg har sett eksempler som jeg gjerne skulle ha sett at ikke var publisert.
– Vil du nevne konkrete eksempler?
– Av hensyn til dem som står nærmest, vil jeg ikke gå i detalj. Det vi vet er at glorifiserende omtale av selvmord begått av kjente personer kan bidra til å trigge sårbare personer. Særlig hvis selvmord presenteres som en utvei eller noe positivt. Jeg har reagert på at redaktørstyrte medier har videreformidlet uttalelser der veien Ari Behn valgte, fremstår på den måten.
– Åpenheten mediene har vist rundt dette dødsfallet hadde vært utenkelig for bare noen år siden. Hva er det som har skjedd?
– I 1992 tok statsministerens sønn livet sitt. Det ble ikke omtalt før Gro Harlem Brundtland og mannen selv tok det opp i sine memoarer mange år senere. Vi hadde en hovedregel i Vær varsom-plakaten om å ikke omtale selvmord, og brukte heller omskrivinger. Folk ble «funnet død» og det var ikke «ikke mistanke om noe kriminelt». Vi så endringen ganske tidlig i dødsannonsene, hvor formuleringer som «valgte å forlate oss» og «tok sitt eget liv» begynte å dukke opp – faktisk en del tidligere enn i de redaksjonelle artiklene.
– Du deltok i utvalget som reviderte Vær varsom-plakaten i 2006, og myknet opp reglene for omtale av selvmord. Hvilke vurderinger lå bak det?
– Det var som å sparke opp åpne dører. Den regelen sto alt, altfor lenge. Vi hadde en setning om at dette ikke skulle omtales, men det fantes selvfølgelig saker som ble omtalt. Og da fantes ingen rettledning, ingen råd og generelt lite kunnskap. Formuleringen vi har i dag var et forslag fra fagmiljøet ved Senter for selvmordsforskning. Den siste setningen ble problematisert allerede da, og mange av oss har etter hvert sett at den er for vanskelig. For hvordan skal den enkelte journalist eller Pressens Faglige Utvalg kunne vurdere i enkeltsaker om beskrivelser kan være egnet til å utløse flere selvmord?
– Har konkurransen fra sosiale medier påvirket de redaktørstyrte medienes vurderinger i selvmordsaker?
– Det vi ser i denne saken er at veldig mange, både kjente og ukjente, har ytret seg. Jeg vet knapt om en journalist i Norge som har intervjuet Ari Behn, som ikke har fortalt om det, enten i en kommentar i egen avis eller i sosiale medier. Det har nok vært fristende for redaktørstyrte medier å bringe videre veldig mange av disse innleggene.
– Det journalister først og fremst er redd for, er at omtale av selvmord skal utløse flere selvmord. Hvor godt dokumentert er dette?
– Vi har ingen studier av norske medieomtaler, men det finnes en rekke utenlandske studier som finner denne effekten. Jeg har sett på en del av dem, og noen av dem handler om omtaler som aldri, aldri ville blitt publisert av redaktørstyrte medier i Norge. Noen av dem begynner dessuten å bli gamle. Og så er det jo helt forferdelig vanskelig å vite. Robin Williams tok livet sitt, og så vet vi at flere tok livet sitt i USA i etterkant. Men vi vet jo ikke om det var på grunn av medieomtalen. Vi har også en diskusjon om den motsatte effekten, at omtale av selvmord kan bidra til å flere oppsøker hjelp.
Les også Reidun Kjelling Nybø innlegg Den skadelige glorien her.