00:00 - 24. januar 2020

Hvor mye ulikhet tåler demokratiet?

Thomas Pikettys siste bok gir ny kunnskap om ulikhetenes historie og hvordan de legitimeres, skriver Kjetil Jakobsen.

Ulikhetsregimer: Hvorfor er det rimelig eller akseptabelt at noen bor godt og andre elendig, er et tema i Thomas Pikettys nye bok. Bildet er av en 49 år gammel pasient som bor på et luksuriøst rehabiliteringssenter med 24-timers sykepleie, private kokker og spabehandlinger, etter å ha gjennomgått ansiktskirurgi hos den estetiske plastikkirurgen Steven Teitelbaum i Santa Monica, California. Foto: Lauren Greenfield

Kapitalen i det 21. århundre fra 2013 ble en verdenssuksess. Boken utløste en debatt som varer ved om årsakene til økonomisk ulikhet og ikke minst om de politiske konsekvensene av voksende sosiale forskjeller. Hvor mye ulikhet er forenlig med demokrati og rettsstat?

Pikettys nye verk Capital et idéologie – Kapital og ideologi – kom på fransk i høst og vil foreligge på engelsk til våren. Boken er et ambisiøst forsøk på å sette vår tids demokratikrise inn i en bred og dyp historisk sammenheng. Utgangspunktet er det velkjente samfunnsvitenskapelige poenget om at ulikhet må legitimeres, samfunnet kan ikke baseres på tvang alene. Følgelig utvikler det seg i alle samfunn tankesystemer og institusjonelle ordninger – ulikhetsregimer i Pikettys terminologi – som begrunner forskjellene. Hvorfor er det rimelig eller akseptabelt at noen bor godt og andre elendig, at noen betaler leie mens andre mottar leie, at noen vasker møkk mens andre seiler på fjorden?

Ved å trekke sammen data fra et stort antall land over hele kloden og gjennom mange hundre år, gjør den franske økonomiske historikeren rede for hvordan ulikheten har utviklet seg og hvordan den er blitt begrunnet, for de undertrykte og for undertrykkerne selv. Han analyserer ulikhetens utvikling på et globalt plan og tar for seg utviklingen både i kolonitidens India og Karibia, i de tidligere kommunistlandene Kina og Russland, i det muslimske Midtøsten og i de vestlige land.

Annonse

«Arbeidsgruppens rapport vil diskuteres på åpent og demokratisk vis»