Debatt

Å gjøre en forskjell

Samtalen og debatten om bioteknologi og etikk er viktigere enn noen gang. Bioteknologirådet følger utviklingen tett. Det vil vi gjøre også fra Bergen.

I Morgenbladet 17. januar beskriver Lasse Pihlstrøm hvordan bioteknologien de to siste tiårene har flyttet grenser, behovet for regulering og kontroll og viktigheten av å ha en offentlig samtale. «Mye tyder på at det nå det begynner på alvor», skriver han og peker på at Bioteknologirådet «aldri har vært viktigere enn nå».

Det utsagnet er vi enig i. Noen av de temaene vi tidlig satte på agendaen var genredigering på mennesker, dyrket kjøtt, genredigert mat og gentester, om ny kunnskap om bioteknologi gir et sorteringssamfunn, og hvilke etiske og samfunnsmessige muligheter og utfordringer behandling med genterapi skaper.

Da verden i november 2018 ble sjokkert over at den kinesiske forskeren Jiankui He laget verdens første genredigerte barn, var vi raskt ute med en artikkel i Aftenposten. Her forklarte vi hvordan Crispr har gjort det mulig å endre på gener og etiske og regulatoriske utfordringer knyttet til genredigering.

En sentral oppgave for Bioteknologirådet er å følge med på og debattere hvorvidt dagens lovverk, genteknologiloven og bioteknologiloven, er egnet til å regulere teknologier som er i så rask utvikling. I forbindelse med regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven har vi pekt på det som etter Bioteknologirådets mening er et hull i lovverket: at foreldre i dag fritt kan ta en gentest av egne barn hjemme i sin egen stue. I helsevesenet er gentester strengt regulert. Regjeringen ønsker imidlertid ikke å forby gentesting av barn under 16 år. Andre deler av loven er også under debatt.

På genteknologifeltet har vi pekt på hvordan nye metoder for genmodifisering krever bedre regulering. I 2018 leverte vi forslag til hvordan et nytt regelverk for genmodifiserte organismer, GMO, kan se ut. Forslaget var godt forankret gjennom en bred innspillsrunde og åpne debattmøter rundt om i landet. Nå venter vi spent på hvordan myndighetene vil ta dette arbeidet videre.

I år rigger vi sekretariatet for en ny tilværelse i Bergen. Vi jobber med en handlingsplan for hvilke utvalgte temaer vi særlig vil prioritere fremover. Fordi vi følger gen- og bioteknologien så tett og over tid, opplever vi at vi kan utgjøre en forskjell. Den rollen vil vi holde frem med. For vi er helt enige med Pihlstrøm: Å veilede og stimulere til debatt om bioteknologi er viktigere enn noen gang.

Ole Frithjof Norheim, Leder i Bioteknologirådet

Elisabeth Gråbøl-Undersrud, Fungerende direktør i Bioteknologirådet

Mer fra Debatt