00:00 - 10. januar 2020

Den skadelige glorien

Hyllest i beste mening kan skade og smitte. Nøktern åpenhet har motsatt effekt.

Unngå romantisering: Mediedekningen av Ari Behns selvmord i romjulen var stor. Det var også pressens oppmøte i forbindelse med bisettelsen 3. januar. Men vi bør alle lytte til budskapet fra flere av dem som talte i bisettelsen, som blant annet påpekte at det å ta sitt liv ikke må forherliges, skriver Reidun Kjelling Nybø. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

«Genie – you’re free», tvitret The Academy, det amerikanske filmakademiet som deler ut Oscar-prisene, 11. august 2014. Samtidig delte de et bilde av ånden i Disney-filmen fra 1992. Det var skuespilleren Robin Williams som ga stemme til ånden Genie. Tidligere samme dag hadde Williams tatt sitt liv.

Meldingen var helt sikkert postet i beste mening, som en hyllest til en stor skuespiller, men den bidro til å bygge en glorie rundt Williams og hans vei ut av livet. Medieomtalen av selvmordet var massiv og lite fokusert på de store problemene skuespilleren slet med.

I etterkant vet vi at selvmordsfrekvensen økte i USA i månedene etter Williams selvmord. Vi kan ikke vite om det skyldes medieomtalen, men vi vet at økningen var på nær ti prosent – eller 1841 personer. Særlig stor var økningen blant middelaldrende menn.

At omtale av selvmord kan bidra til å utløse flere selvmord, er en teori med røtter helt tilbake til Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774. Etter at romanen kom ut, registrerte man en økning i antall menn som tok sitt liv etter samme metode som romanfiguren, og romanen ble forbudt i mange land, blant annet i Danmark-Norge. Derfra har vi fått begrepet Werther-effekten, og en rekke internasjonale studier hevder en sammenheng mellom omtale i mediene og økning av forekomsten av selvmord i utsatte grupper.

Både Verdens helseorganisasjon og norske fagfolk advarer mediene mot glorifisering av selvmord – særlig når det er kjente personer som har tatt sitt liv. Istedenfor å fremstille selvmordet som en mulig utvei og noe lyst og positivt, anbefales mediene å vektlegge de negative konsekvensene.

I forbindelse med Ari Behns selvmord har vi sett eksempler på glorifisering og romantisering. I romjulen flommet Facebook og andre sosiale medier over av innlegg der kjente og ukjente delte sine personlige møter med Ari Behn. For å minnes mesteren av store ord, var det mange som tok i bruk de mest malende adjektivene. Flere nære venner og familiemedlemmer ga uttrykk for sin sorg i sosiale medier. Mange av disse ulike postene – særlig de sistnevnte – ble videreformidlet av redaktørstyrte medier. Noen av historiene bidro til å bygge et bilde av en helteskikkelse, en stor kunstner som ble hyllet etter sin tragiske død.

Det skal selvsagt være lov å sørge, og mediene – både de sosiale og de med egen redaktør – vil alltid være viktige formidlere av fakta og følelser omkring det som har skjedd. Men vi bør alle lytte til budskapet fra flere av dem som talte i bisettelsen – biskopen som advarte oss mot å heroisere og mytologisere, og Ari Behns bror, Espen Bjørshol, som påpekte at det å ta sitt liv ikke må forherliges. Vi bør også merke oss den umiddelbare tilbakemeldingen i minneordet signert kameraten Vidar Kvalshaug publisert dagen etter dødsfallet: «Det er faen ikke mye romantisk over det.»

Les også intervju med Reidun Kjelling Nybø her.

Det er viktig at vi snakker om dette, for det er inderlig trist dersom vakre ord brukt i beste mening, i neste omgang kan være skadelig for andre som sliter.

Etter at Kurt Cobain døde i 1994 fryktet helsemyndighetene glorifisering og faren for såkalte copycat-selvmord. Da ble det viktig å skille mellom artist og selvmord og jobbe for at fansen satt igjen med et minne om en fantastisk musiker, men en uklok handling.

Det går an å minnes de døde og rose deres gode egenskaper, og samtidig vektlegge sorgen, sinnet og fortvilelsen. Slik Maud Angelica Behn viste oss i Oslo Domkirke forrige uke.

Heldigvis finnes ikke bare Werther-effekten, men også den langt lystigere Papageno-effekten, oppkalt etter fuglefangeren i Mozarts «Tryllefløyten». Det er nemlig påvist en sammenheng mellom medieomtale av personer som hadde kommet seg gjennom en vanskelig periode med selvmordstanker og nedgang i antall selvmord. Omtale som fokuserer på negative effekter av selvmord kan virke forebyggende. Nøktern åpenhet kan berge liv.
 

Reidun Kjelling Nybø

Assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening. Deltok i utvalget som reviderte Vær varsom-plakatens punkt 4.9 om omtale av selvmord. 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse