Annonse
00:00 - 10. januar 2020

2010-tallet sett med en fysikers øyne

2010-tallet brakte dyp innsikt i hvordan naturen virker, og hvordan vi mennesker påvirker den. Er vi blitt klokere i prosessen?

Nobelprisvinner: Peter Higgs vant i 2013 nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av Higgs-bosonet sammen med François Englert. Oppdagelsen har tatt flere tiår. Bildet er fra Science Museum i London 2013. Foto: London News Pictures / REX / NTB scanpix
Annonse

Det heter seg at oppdagelsenes tid er forbi. Verdenskartet er for lengst fylt inn, og det kan føles lenge mellom hver gang avisene melder om noe virkelig nytt under solen. Men er det riktig? Nei. Langt derifra. Det finnes nemlig et annet kart, der det fortsatt er mange blanke områder. Et kart som viser hele naturen, fra det minste til det største, fra det enkle til det komplekse, og hvordan det hele henger sammen. Dette «kunnskapens kart» er ikke så lett å tegne som verdenskartet, det er uendelig mer innholdsrikt – og mye mer spennende å utforske.

Forskere fra hele verden jobber dag ut og dag inn med å fylle de blanke områdene på dette kartet. Noen av oppdagelsene foregår kanskje langt fra vår egen plass i naturen, og det kan ta tid å sende de gode nyhetene derfra og hjem, men de er ikke mindre viktige eller banebrytende av den grunn. Og ikke rent sjelden viser det seg at de blanke flekkene ligger nærmere oss selv enn vi ante, og at noe var nytt under solen likevel.

Det siste tiåret har fysikken flyttet flere av kantene på kartet, særlig der det viser de aller største og de aller minste tingene i naturen. Her ligger nyvinninger som vil bli med oss i lærebøkene i lang, lang tid fremover. Og samtidig har vi både funnet og fylt inn hull rundt kunnskapen om vår egen rolle i – og påvirkning på – vår egen planet.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse