Annonse
00:00 - 13. desember 2019

Ytringsfriheten beskytter ikke nødvendigvis brenning av hellige bøker, skriver Kjetil Jakobsen.

Ytringsfriheten beskytter ikke nødvendigvis brenning av hellige bøker, skriver Kjetil Jakobsen.

Annonse

Høyreekstreme Sian brenner Koranen på torget og landets intellektuelle konkurrerer i Dagsnytt atten om å være mest mulige prinsipielle i sitt forsvar for ytringsfriheten. Etter litt fomling, er justisminister Jøran Kallmyr på ballen: «Skjending av Koranen er innenfor ytringsfriheten, enten vi liker det eller ikke.» En liten gruppe høyreekstreme har fått det som de vil: Masse positiv oppmerksomhet i mediene. Nå kan de lage riksturné med koranbrenning på torget og verden på tribunen, uten at politiet kan gjøre annet enn å se på, sjefen har jo sagt at det er dette som er ytringsfrihet.

Fullt så enkelt er det ikke. Problemet med politidirektørens bruk av straffelovens paragraf 185, den såkalte rasismeparagrafen, var at det smakte av forhåndssensur, noe som er forbudt etter Grunnloven. Etterskuddstiltale for hatefull ytring er fullt mulig. Gruppen som sto for bokbrenningen er tidligere dømt for lignende forhold, og de er også denne gangen anmeldt for brudd på paragraf 185. Min vurdering er at ytringsfriheten ikke nødvendigvis beskytter brenning av hellige bøker. Ytringsfriheten er der for å verne det frie offentlige ordskiftet og gjøre demokrati mulig. Karikaturer i avisa bidrar til den offentlige samtalen, høyreekstremister som brenner bøker i gatene gjør det ikke. Det å brenne en hellig bok i nærvær av de troende er ikke en ytring i noe annet enn en ganske abstrakt semiotisk forstand. Det er en handling, en fiendtlig handling. Ytringsfriheten verner ytringer som bøker, karikaturer, artikler, filmer og taler. Selve brenningen av en bok er ingen ytring. Vil man vurdere i forhold til ytringsfrihet må man se på ytringen som denne gesten er en del av, hva som faktisk ytres og hvordan det skjer.

Jeg mener heller ikke at det på generelt grunnlag skal være forbudt for borgere å skjende Koranen, helheten i ytringen må vurderes. Feministen Sara Azmeh Rasmussens hijabbrenning på kvinnedagen er et eksempel på en beslektet gest som klart er lovlig, siden ytringen ikke er hatefull.

Annonse

«Hva mener Gunnar Aakvaag med sannhet?»