Annonse
00:00 - 13. desember 2019

Norsk statlig eierskap anerkjennes internasjonalt

Historien viser at en eierutøvelse hvor politikere kan styre selskapenes forretningsmessige virksomhet var verdiødeleggende. Vi vil ikke tilbake dit.

Annonse

Staten eier store verdier og viktige selskaper. Selskapene har fått utvikle seg uten at kortsiktige politiske hensyn har vært førende.

Det er ikke tilfeldig at den norske stats eierskapsmodell høster internasjonal anerkjennelse. Rammene har ligget fast siden tidlig 2000-tall. Vi har på tvers av ulike regjeringer stått sammen om hvordan vi utøver det statlige eierskapet. Enighet om rammene er kanskje den viktigste grunnen til at det norske statlige eierskapet er så vellykket.

Aage Borchgrevink påstår i Morgenbladet 29. november at statlig eierskap er i krise og at staten har gitt ledelsen i Equinor fripass til å gjøre som de vil. Han kommer også med andre påstander som tyder på at han ikke kjenner statens eierpolitikk. Olje- og energiministeren har ansvaret for statens eierskap i Equinor. Jeg ser imidlertid behov for å korrigere de groveste misforståelsene om statens eierutøvelse.

Gjennom eierutøvelsen skal staten være en verdiskapende eier. Et viktig prinsipp i selskapslovgivningen er at styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, ikke eierne. Staten har flere roller. Derfor sitter ikke staten i styret, i motsetning til store private eiere.

Innebærer dette at staten som eier ikke har meninger om hva som skjer i selskapene? Slik er det selvfølgelig ikke.

Som eier har vi tydelige mål. I børsnoterte selskaper har staten mål om høyest mulig avkastning over tid. Det viktigste staten som eier gjør er å velge kompetente styrer på generalforsamling og holde dem ansvarlig for måloppnåelsen.

Staten har en rekke forventninger til selskapene. For eksempel forventer staten at selskapene har en overordnet plan for bærekraftig verdiskaping og effektiv kapitalforvaltning. Og at selskapene er ledende i sitt arbeid med ansvarlig virksomhet. Dette er vi opptatt av fordi det er en forutsetning for lønnsomhet på sikt.

Staten stiller krav til selskapenes avkastning og har forventninger om utbytte. Vi har tett dialog med selskapene hvor vi utfordrer og stiller spørsmål til styret og ledelsen. Det er imidlertid styret som har ansvaret for å forvalte selskapet. Eierbeslutninger skjer på generalforsamling.

Historien viser at en eierutøvelse hvor politikere kan styre selskapenes forretningsmessige virksomhet var verdiødeleggende. Vi vil ikke tilbake dit.

Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister (H)

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Hva mener Gunnar Aakvaag med sannhet?»