Lill Carin Jacobsen og Johannes Hafnor skriver at Den kulturelle skolesekken (DKS) formes på grasrota. Det er vi helt enige i. Ett av prinsippene for DKS er forankring og eierskap både i den enkelte skole, kommune og fylke. Det er med på å sikre entusiasme og rom for de mange lokale varianter slik at alle kjenner eierskap til Den kulturelle skolesekken. Entusiasmen og mangfoldet i DKS opplever og deler også vi i Kulturtanken.
Vi møter det lokale DKS-nettverket mange ganger i løpet av året, til samlinger og samtaler, konferanser, møter eller kaffekopper. Vi reiser, lytter og lærer, deler og diskuterer, og holder selv samlinger om ordningen, brukermøter og seminar som også kan følges på strømming.
Nettopp omfattende læring og deling av lokalt ervervede erfaringer og kunnskap er viktig både i et regionalt og nasjonalt perspektiv. DKS er en ordning i konstant endring, med elever og kunstnere i bevegelse, nye læreplaner for skolen og politikere som endrer sine prioriteringer. Teknologi endrer samfunnet og påvirker kunsten og kulturen. Behov, ønsker og muligheter i ordningen endrer seg. Det bør vi vite noe om og gjøre noe med, sammen.
Kulturtanken skal som etat ikke være ute «i klasserommet». Der skal kunstnerne, lærerne og elevene være. Som nasjonal etat for kunst og kultur til barn og unge skal vi likevel ha både kompetanse og inngående kunnskap om dette viktige fagområdet. Derfor har vi for eksempel initiert en rekke nasjonale samarbeidsprosjekt på tvers av fylker, kommuner, skoler og kunst- og kulturinstitusjoner. Disse erfaringene deles både analogt og digitalt, og bidrar til å øke kunnskapen til alle involverte parter, ikke minst til Kultur- og kunnskapsdepartementet om betydningen av Den kulturelle skolesekken. Og hvorfor kunst og kultur i skolen er viktig.
Kulturtanken skal til enhver tid være den etaten som er på lag med kunst og kultur til barn og unge.
I Hafnors hjemfylke Østfold, deltar for eksempel fire grunnskoler i et omfattende forskningsprosjekt, Diskoprosjektet. Her prøver vi å finne ut hvordan konserter kan utformes slik at de oppleves mer meningsfulle for skolene. Kulturtanken er prosjekteier og selve forskningen gjennomføres fritt og uavhengig av Høgskolen på Vestlandet i samarbeid med en rekke skoler og utøvere. Prosjektet finansieres ikke av spillemidler, som Jacobsen og Hafnor indikerer, men derimot av syv millioner kroner bevilget Kulturtanken av Norsk forskningsråd.
Gjennom skolen og Den kulturelle skolesekken møter kunstnere og utøvere Norges viktigste publikum: våre barn og unge. Skolen er barn og ungdoms siste store gjenværende fellesarena. Her skal meninger brytes og verdensbilder formes. DKS-ordningen er med på å bygge vårt samfunn og demokrati fordi møtet med kunst gjør våre barn og unge bedre i stand til å reflektere, tenke kritisk, ta selvstendige valg og egne vurderinger. Som samfunn må vi ta oss tid til det ikke målbare, det som målbærer de store og viktige områdene i livet.
Kulturtanken skal til enhver tid være den etaten som er på lag med kunst og kultur til barn og unge, som alltid søker å tilrettelegge for enda bedre fellesløsninger for kunstnere, elever eller lærere, som alltid søker å få til samarbeid på tvers til beste for kunst av høy kvalitet for barna. Sammen med alle våre gode DKS-partnere landet rundt.
Lin Marie Holvik
Ståle Stenslie