Annonse
00:00 - 13. desember 2019

Kommunisme med et snøftende ansikt

Vestens farligste filosof, skriver Holbergprisen. En patetisk klovn, mener Bernt Hagtvet. Men hva mener egentlig Slavoj Zizek? Vi spurte professor Gisle Selnes om hjelp.

​ Fortsatt kommunist: For Slavoj Zizek er det absurd å tenke at handling skal vente til filosofene er ferdig med å utvikle teorier, sier Gisle Selnes om den avbildede slovenske stjernefilosofen. Foto: Ulf Andersen / Contributor via Getty Images
Annonse

GISLE SELNES

Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. 

Han har i mange år interessert seg for forfatterskapet til den kontroversielle filosofen Slavoj Zizek, som holdt foredrag og ble intervjuet under Holbergdebatten 2019.

– Forrige lørdag besøkte den slovenske stjernefilosofen Slavoj Zizek Bergen. Tittelen på foredraget var «Hvorfor jeg fortsatt er kommunist». Men spørsmålet jeg satt igjen med etterpå var: Er han det? Hva mener Zizek når han bruker ordet kommunist?

– Det er ikke helt klart, for Zizek presenterer ikke noe ferdig politisk program. Men han påpeker at verden står overfor noen gigantiske problemer – med voldsom ulikhet, migrasjon og global oppvarming – som er knyttet til kapitalismen. Zizek bruker ordet «kommunisme» for åpne øynene våre for at dette krever løsninger som ikke finnes innenfor vår tids markedsøkonomi og vårt liberale demokrati. Han vil dessuten vise til noe som ligger i ordet, det som på engelsk kalles «the commons», våre felles sosiale og økologiske livsvilkår. For Zizek er kommunisme en politikk som tar vare på allmenninger.

– Her må du hjelpe meg litt: Hvordan skiller det siste seg fra sosialdemokrati? Etterkrigstidens velferdsstat var også tuftet på allmenninger, at alle gikk på samme skole, brukte samme sykehus og så på samme tv-kanal og så videre.

– Kommunismen kommer inn i bildet ved å peke på at dette er et internasjonale problemer, som krever langt mer radikale løsninger enn for eksempel et kringkastingsmonopol. Kort sagt er ikke dette noe Det Norske Arbeiderpartiet har løsningen på.

– Idéhistoriker Eivind Tjønneland påpekte i et innlegg i Nytid før besøket at Zizek har måttet tåle kritikk fra mer umiskjennelige kommunister for at hans bruk av begrepet er vag og uforpliktende. 

– Det er en kjent kritikk. Og det er riktig at Zizek ikke presenterer noe kommunistisk program. Det er han helt åpen om. Hans rolle er å være en som stiller spørsmål som gjør det mulig å tenke utenfor den rådende ideologien om at dagens system ikke kan endres.

– Apropos det, i Bergen refererte Zizek til sitt favorittsitat av Marx. Det er fra 1871, da Pariskommunen tente håpet om en europeisk revolusjon. Marx skrev da til Engels: «Å nei, de vil ha revolusjon nå, jeg har jo ikke skrevet ferdig Kapitalen!». Det er riktig innstilling, sier Zizek.

– Hehe, det er kanskje noe i det. Men Zizek har en spøkefull stil, og det er ikke en særlig presis gjengivelse av Marx. Zizek er politisk aktiv og støtter en rekke bevegelser over hele verden, fra demonstrantene i Hongkong til Julian Assange. I praktisk politikk er han pragmatisk, og vil samarbeide med ulike progressive krefter for å se hva de kan få til. For ham er det absurd å tenke at handling skal vente til filosofene er ferdig med å utvikle teorier.

– Holberg-debatten annonserte ham som «vestens farligste filosof». Kan det være at Zizek kaller seg «kommunist» fordi det er en spennende merkelapp for en kontrær filosof?

– Det kan jo hende at han er bevisst på at det skaper oppmerksomhet, men jeg tror ikke han har behov for å gjøre så mye sånt for å oppnå det. Dette er ikke noe nytt, men noe han har jobbet med i flere tiår. Blant annet er han inspirert av den franske filosofen Alan Badiou, som har uttalt at «kommunisme er den eneste politiske ideen som er en filosof verdig».

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 10 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse