I forrige ukes Morgenbladet har Jakob Grandin en interessant kommentar til min kronikk «Skaminvasjon» der han spør om skam likevel kan være produktivt, og han utfordrer forestillingen om at moral ikke virker. Grandin viser til hvordan flyreiser i Sverige har avtatt siden flyskam ble tema i samfunnsdebatten i 2018.
Formålet mitt med å skrive om flyskam var dog ikke å gi noe uttømmende svar på om det kan være produktivt eller ei, men å kartlegge hvordan det diskursivt har kommet til uttrykk i det norske ordskiftet. Her viser jeg til skiftende forståelser av flyskam fra individuell ekspresjonisme til moralsk klander av andre. Og jeg undersøker hvordan flyskam avvises av både statsministeren og miljøorganisasjoner, og erklæres som kraftløst av Equinors konsernsjef, som om han dypest sett ønsket å bli møtt med mer sinne og stoppet i sin oljegjerning. Samlet sett er det som å være mot skam får en samlende ansvarsfraskrivende funksjon, i fravær av politisk-økonomisk enighet om klimakrisen.
Jeg skal gi Grandin rett i at bildet jeg tegnet, var nedslående, men samtidig var det ikke tenkt som uttømmende for moralens muligheter. Grandin gir da også en fortjenestefull utfyllelse av bildet ved å påpeke hvordan integritet er blitt en kraft å regne med globalt. Moralsk ansvar kan lede til større politisk handlingsvilje globalt. Men så er det veien dit, da.
Forskningsfeltet Grandin relaterer seg til – følelsenes rolle i klimakommunikasjon – er preget av mye usikkerhet, og lar seg ikke oppsummere hverken i at det alltid er om å gjøre å bruke positive eller negative vinklinger når vi snakker om klimaendringer. Det kommer an på (jf. Chapman, Lickel og Markowitz i Nature Climate Change 2017). Vi vet heller ikke sikkert om reduksjon i flytrafikken i Sverige skyldes flyskam. Slik konkluderte Faktisk.no i sommer og nevnte en svak svensk krone, den varme sommeren i fjor, flyskatt og pilotstreik i SAS som andre mulige årsaker. I den siste beretningen jeg har sett fra november fortsetter passasjertallene å falle, særlig i Stockholm og Göteborg, og flyskam nevnes som en del av det store bildet, foruten økte skatter og avgifter og et mer miljøorientert næringsliv. Men åkkesom, og skam til side, vil klimaavtrykk bare få større innflytelse på folks reise- og ferievaner fremover, spår analytikere. Og forhåpentligvis vil vi se flere tilfeller der moral og adferd og økonomi og politikk drar i samme retning.
Ole Jacob Madsen