00:00 - 20. desember 2019

Filosofi uten rot i virkeligheten

Det er ikke lenger grunnlag for å benekte at dyr har de samme følelser som oss.

Filosofiprofessor Jens Saugstad drar, som så mange andre mennesker før ham har gjort, sverdet for «menneskeverdet» ved å stikke det i dyrene. I en tid som bør være opplyst av kunnskap om hvem våre medskapninger er, burde dette ha vært et tilbakelagt kapittel.

Det er trist når filosofien prøver å teoretisere seg frem til et bilde av virkeligheten som ikke stemmer med realitetene: Vi mennesker er en dyreart blant mange, og vi – og de andre virveldyrene vi er i slekt med – viser en rekke egenskaper som vi alle kan være stolte av. Det er ikke lenger grunnlag i biologien for å benekte at dyr har de samme grunnleggende følelser som oss, og at de deler en rekke kognitive evner med oss – de kan også overgå oss i kognitive evner. Eksempelvis overgår sjimpanser oss i noen hukommelsestester – til tross for at det er vi selv som har laget testene. Saugstad går uten videre ut i fra at mennesker har «de høyeste evnene». Dette er ganske enkelt feil. Hvor god moralfilosofi det er å bestemme noens iboende verdi ut i fra «rasjonelle evner» skal vi la ligge.

De som insisterer på at det å høyne dyrenes verdi, «senker» menneskeverdet, klarer ikke å løse seg fra tanken om at dyr står så «lavt» at all assosiasjon med dem er av det onde. Det senker ikke verdien av et annet menneske å innse verdien av sine medmennesker, og det senker heller ikke verdien å innse verdien av andre medskapninger.

Gjennom alle tider har mennesker ønsket å forsvare utnyttingen av dyr ved å finne «forskjeller». De kan ikke «føle», «tenke», «lage redskaper» har man påstått – og én etter én har disse «markørene» blitt tilbakevist av etologisk forskning. Saugstad klamrer seg til «moralsk selvlovgivning». Etologiprofessor Marc Bekoff og primatolog Frans de Waal skriver om dyr som løser konflikter med rettferdighet, dyr som megler mellom stridende parter, dyr som helt klart har et system for hva som er rett og galt i sine samfunn. «Selvlovgivning» i en eller annen form har trolig de fleste sosiale dyr, og hvor «moralsk» alle menneskesamfunns form er, kan diskuteres.

Saugstads Kant-inspirerte påstand om at kun mennesker er «personer», fordi vi ikke er et «krypende, lavt vesen» – noe da presumptivt dyrene er i hans verden, er like ulogisk som den er stygg. For det første gjør det en neppe til «krypende og lav» om man «adlyder» noe man oppfatter som større enn selv, eksempelvis en guddom. Både mennesker og dyr kan tvinges til å «adlyde» andre – ikke fordi de er «krypende og lave», men fordi det brukes voldelige maktmidler mot dem.

Et gjennombrudd for erkjennelsen om hvem dyr er, kom i 2012 da deltagerne på en forskerkonferanse om bevissthet ved Cambridge Universitet signerte «The Cambridge Declaration on Consciousness», som slår fast følgende: «Ikke-menneskelige dyr har det nevroanatomiske, nevrokjemiske og nevrofysiologiske grunnlag for bevissthet og evne til å handle med intensjon.» Det hadde vært fint om filosofien kunne følge med i naturvitenskapen, slik at vi slapp unødig nedvurdering av andre dyrearter, og kunne begynne å innse at vår utnytting av dem nå må stanse.

Siri Martinsen

Veterinær i NOAH – for dyrs rettigheter

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»