Debatt

Dynastiskatt for de superrike

Det er ikke først og fremst de som arver en gammel hytte, Thomas Piketty tenker på.

Da Solberg-regjeringa tok over i 2013, fjernet de arveavgiften. I skattelistene for 2016 var to tredeler av Norges 100 rikeste arvinger. Det er ikke hardt arbeid som lønner seg, men å bli født inn i velstand. Derfor er det bra vi har en debatt om å innføre en ny form for arveskatt, som nå også har nådd partiet Venstre, og i tillegg Morgenbladet på lederplass.

Rødts arveskatt kritiseres her for å ramme de aller rikeste, «the one percent», og ikke menigmann. Vi foreslår et høyt bunnfradrag (på fem millioner), og en trinnvis progressiv økning, opp til 25 prosent skatt på beløp over 100 millioner.

Morgenbladet påpeker helt riktig at arveskatt for de aller rikeste vil utgjøre et merkbart, men ikke overveldende bidrag til statsbudsjettet. For Rødt er heller ikke arveskatt primært et virkemiddel for å øke statens inntekter. Vårt mål med arveskatt er økt rettferdighet. Vi vil motvirke at milliardformuer konsentreres og går i arv hos landets rikeste familiedynastier, og dermed også redusere den udemokratiske makten denne lille gruppa besitter.

Ifølge Morgenbladet «er det ikke ved de superrike skoen trykker» om man vil klasseskillene til livs. Det er en merkelig påstand, i en tid hvor de aller rikeste rykker fra resten. Gjennomsnittslønna for de 5000 med høyest inntekt har siden 2012 økt tre ganger så raskt som for alle andre. Aldri før er det blitt så mange nye milliardærer under en regjering her til lands.

Men en arveskatt er bare ett av mange virkemidler som må til for å få ned forskjellene. Utover å foreslå økt skatt på høye inntekter, inneholder Rødts forslag til dynastiskatt både økt skatt på store formuer og på aksjeutbytter. Slik får vi råd til nye velferdsreformer.

Jeg deler Morgenbladets bekymring om økende avstand mellom de som er inne på boligmarkedet, og de som blir stående utenfor. Men det problemet løses ikke ved hardere beskatning av folk som så vidt greier å kare seg inn på et presset boligmarked. Det løser vi med blant annet hardere skattlegging av boligspekulasjon og en ny rettferdig boligpolitikk som kan få ned prisene med en ikke-kommersiell boligsektor, skjermet for markedssvingninger.

Når Thomas Piketty bekymrer seg for at avkastningen på kapital er vesentlig høyere enn lønnsveksten, er det ikke de som arver en gammel hytte eller nok til å kjøpe seg en leilighet han tenker på. Han advarer nettopp mot den ekstreme maktkonsentrasjonen som har bygget seg opp i flere vestlige land de siste tiårene, og at svak kapitalbeskatning har ført til enorme private formuer hos noen få.

Bjørnar Moxnes

Mer fra Debatt