Annonse
00:00 - 08. november 2019

Regimets siste dager

Det kommunistiske regimet slo brutalt til da Praha-studentene mintes nazismens ofre den 17. november 1989. Derfra gikk det raskt mot slutten, skriver Thomas Reinertsen Berg.

Praha 1989: Studentene, som disse som sto overfor opprørspolitiet i Praha sentrum 19. november, var i front, men innen november var omme hadde halve byens befolkning tatt til gatene i protest mot kommunistregimet. Foto: Lubomir / Kotek / AFP / NTB Scanpix
Annonse

Prolog. Klokken halv åtte om kvelden den 10. november 1989 skrur tsjekkoslovakene på fjernsynet for å se nyhetene. Det er samtidig med norske fjernsynsseere, for Dagsrevyen begynte en halv time senere den gangen, men nyhetene de blir presentert for, er litt ulike.

Etter tre sekunder, den tiden Dagsrevyen bruker på å spille av logoen, vises opptak av østtyskere som feirer og jubler på en Berlinmur som har falt. Deretter følger fem forskjellige innslag som hver på sin måte handler om det som skjer i Berlin, før andre nyheter følger.

Nyhetsprogrammet Televizní noviny, på sin side, presenterer først nyheter fra kommunistpartiets sentralkomité og deretter et innslag om partiets ungdomsorganisasjon på tur, før de så, etter nesten et kvarter, annonserer «situasjonen ved grenseovergangene» og setter over til Berlin-korrespondenten. Han kan rolig fortelle at «nye reguleringer» gjør det mulig for østtyskere å få visum på grensen om de vil reise utenlands. Ingen bilder blir vist av folk som feirer, jubler eller roper slagord mot regimet; bildene viser østtyskere som rolig står i kø eller kjører bil, og får stempler av grensepolitiet. På alle måter fremstår det som en situasjon myndighetene i DDR har kontroll på.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»