Annonse
14:04 - 22. november 2019

Politisk rushykleri

Kan vi gi råd om tryggere alkoholbruk, kan vi gi råd om tryggere bruk av andre rusmidler.

Både pose og sekk er tilgjengelig: Vi kan fraråde bruk av rusmidler – særlig hos unge – og samtidig formidle skadereduserende råd til dem som bruker, skriver lege Andreas Wahl Blomkvist. Her: MDMA-piller som er beslaglagt av Kripos. Foto: Odin Jæger / VG / NTB scanpix
Annonse

Det ble et voldsomt rabalder av den skadereduserende rusopplysningskampanjen til Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Kampanjen besto av fem ulike plakater omkring Stortinget som beskrev hvordan personer kan unngå å dø av rusmidler.

Arbeiderpartiets Tellef I. Mørland, KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og Frps Åshild Bruun-Gundersen er blant dem som har protestert på kampanjen. Bruun-Gundersen ville at politiet fjernet plakatene umiddelbart fordi de markedsførte narkotika. Mørland hevdet kampanjen oppfordrer til bruk og gir falsk trygghet ved å bagatellisere risikoen ved narkotiske stoffer.

I beste fall er denne politiske protesten en opportunistisk verdisignalisering. Det er lett å være «mot narkotika». Det fremstår imidlertid virkelighetsfjernt å hevde at man «markedsfører» noe ved å opplyse om at man kan dø av det dersom man ikke er forsiktig. Enda fjernere er det å si at potensielt livreddende rusopplysning ufarliggjør rusmidler.

Avslørende nok er det tilsynelatende ingen av de ovennevnte som reagerer på Helsedirektoratets rusinformasjon om alkohol på Helsenorge.no. Allerede i ingressen står at det «å drikke litt alkohol iblant trenger ikke være skadelig, men ikke drikk alkohol for helsens skyld». Er ikke dette bruksoppfordring og bagatellisering av risiko? Bytt ut alkohol med GHB, LSD eller MDMA i nevnte sitat, og du har en påstand som medisinskfaglig er sann, men sannsynligvis ubeskrivelig provoserende for den ufaglærte. Gjentatte ekspertvurderinger har rangert alkohol som farligere enn flesteparten av de såkalt «narkotiske stoffene».

Og det er ikke så rart. «Narkotika» er en juridisk sekkebetegnelse for haugevis av stoffer som omtrent ikke har noe farmakologisk til felles og som ikke skiller seg på noe prinsipielt vis fra lovlige rusmidler. Begrepet er like presist som «legemidler», og det er stor forskjell på paracetamol og cellegift. Begrepsforvirringen har gjort at Verdens helseorganisasjon og norske fagfolk fraråder å bruke begrepet.

Faksimile: Fra rusopplysningen.no

Medisinskfaglig er det også elementær kunnskap at den kritiske faktoren for rusrelaterte skader handler om hvordan et stoff brukes, og de ulike rusmidlene byr på særegne utfordringer. Noen ganger lurer jeg på om de ovennevnte politikerne ønsker at vi, og særlig fagfolk som meg selv, skal skjule denne informasjonen for å opprettholde en slags samfunnstjenlig narkotikaløgn?

Men både pose og sekk er tilgjengelig: Vi kan fraråde bruk av rusmidler – særlig hos unge – og samtidig formidle skadereduserende råd til dem som bruker. Studier har vist at rusopplysning tuftet på en utopisk nullvisjon og skremsler er ineffektivt og potensielt skadelig. Tillit bygges med faglig integritet og korrekt rusopplysning, eksemplifisert av FN med Canadian Centre on Substance Use and Addiction. Eller brosjyrene fra Canadian Institute for Substance Use Research, som gir praktisk anvendelige råd om hvordan ulike stoffer kan brukes tryggere. I Norge er nettsiden rusopplysningen.no et slikt alternativ.


Andreas Wahl Blomkvist

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Jeg ser behov for å korrigere de groveste misforståelsene om statens eierutøvelse.»
«Arbeidslivet trenger tilstedeværelsen av mennesker som av og til trenger litt ekstra støtte.»
«Denne forestillingen om at en minoritet forstiller seg, er avgjørende, og farlig.»
«Større studier er i gang og vil muligens føre til godkjennelse av MDMA i 2021.»
«Myndighetene må legge til rette for at utenlandske studenter kan forfølge karrieremuligheter i Norge.»
«Moralsk ansvar kan lede til større politisk handlingsvilje globalt. Men så er det veien dit, da.»