Annonse
12:03 - 07. november 2019

Kjernekraft er energiens «kinderegg»

I kjernekraft finner vi både overraskelse, utfordring og godsaker. 

12 August 2019, Brandenburg, Peitz: The steaming cooling towers of the Jänschwalde lignite-fired power plant of Lausitz Energie Bergbau AG (LEAG). Foto: Patrick Pleul / ZB / NTB Scanpix Patrick Pleul
Annonse

For svært mange ligger overraskelsen i fakta om kjernekraft. I NRKs Folkeopplysningen om kjernekraft foretok Andreas Wahl en spørreundersøkelse blant miljøbevisste studenter ved Oslomet. Først ble de bedt om å rangere ulike typer kraftproduksjon etter utslipp og forurensning. Deretter om å rangere fra størst til minst risiko for dødsfall som følge av uhell. De spurte plasserte kjernekraft helt feil ved å tro at kjernekraft er blant de verste forurenserne og har høy risiko for uhell. Kjernekraft er nemlig en av de aller sikreste måtene å produsere elkraft på. Tar vi med sykdom og død som følge av forurensning, kommer kjernekraften suverent ut sammenlignet med kraftproduksjon basert på kull og olje.

Kjernekraft henter ut energien som frigjøres når atomkjerner spaltes til to mindre atomkjerner. Dette kan ikke utnyttes uten å ta i bruk avansert teknologi. Utfordringen er å ha høy grad av sikkerhet når denne teknologien skal utnyttes. Dette oppnås blant annet ved å benytte sikre konstruksjoner, dupliseringen av kritiske komponenter og funksjoner, høye krav til kompetanse og strenge nasjonale og internasjonale kontrollorganer. Dette er forhold som er omhyggelig beskrevet gjennom internasjonale standarder som er gitt av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Utfordringene omfatter også trygg behandling av det radioaktive brukte brenselet som må lagres i lang tid. Sverige og Finland er land som har bestemt hvordan de skal deponere det brukte brenselet fra deres kjernekraftverk på en sikker måte. De skal kapsle inn materialet og lagre det flere hundre meter ned i fjellformasjoner som vil være stabile i mange millioner år.

Få vil i dag benekte at klima påvirkes av de enorme utslippene av karbondioksid fra fossil forbrenning. 37 milliarder tonn karbondioksid ble sluppet ut i 2018. Det tilsvarer forbrenning av tungolje som kan lagres i omtrent 160 supertankere à 200 000 tonn, hvert døgn!

Klimapåvirkningene vil med stor sannsynlighet få enorme konsekvenser for menneskelig aktivitet på jorden. Når vi vet at vi kan erstatte mye av disse utslippene, vil det være riktig å benytte sikker kjernekraft. Sikkerhet og ren energi er godsaken i «kinderegget».

Det krever kunnskap for å forstå den fulle dybden i argumentene som gjør kjernekraft til et godt alternativ. Helt siden denne teknologien ble tilgjengelig, har dessverre de fleste journalister manglet denne innsikten og fått boltre seg i mediene med argumenter mot kjernekraft. Dette har ført til stor skepsis til kjernekraft hos mange, og forutinntatte holdninger når FNs klimapanel peker på kjernekraft som en del av løsningen på klimautfordringen.

Mange uten tilstrekkelig kunnskap roper: Nei til kjernekraft! Jeg sier som Greta Tunberg: HOW DARE YOU!

Det er positivt at mange av ungdomspolitikerne har et positivt syn på bruk av kjernekraft. Som da NRK spurte dem alle i sommer: Sandra Bruflot, leder i Unge Høyre, vil «vurdere å åpne for kjerneproduksjon i Norge»; Bjørn-Kristian Svendsrud, formann i Fremskrittspartiets Ungdom, mener «vi må utvinne mer kjernekraft, ettersom det er en av de reneste former for energiproduksjon»; Sondre Hansmark, leder i Unge Venstre, sier at «flere steder i verden er kjernekraft per nå det eneste realistiske alternativet til fossile energikilder»; Hulda Holtvedt, talsperson i Grønn Ungdom, mener «eksisterende kjernekraftverk kan være en del av klimaløsningen». AUF, Senterungdommen, Sosialistisk ungdom og Rød ungdom er kritiske til bruk av kjernekraft.

Når det gjelder kraftproduksjon i Norge må en også ta stilling til andre forhold. I Norge kommer 94 prosent av kraftproduksjon fra vannkraft. Prognosene tilsier at vi vil trenge mer elkraft i kommende tiår. Mange lokale krefter rundt i landet vårt vil bygge ut subsidiert vindkraft fordi prosjektene gir fortjeneste. Skal denne teknologien gi tilstrekkelig bidrag til kraftforsyningen i landet, vil det berøre store områder som benyttes til rekreasjon og naturopplevelser, og påvirke naturmangfoldet negativt.

La naturen være mest mulig urørt. Mange eksisterende vannkraftanlegg kan fornyes og i noen tilfeller utvides uten at dette medfører ødeleggende naturinngrep. Det vil være bedre å gi økonomisk incentiv til dette fremfor å sette opp vindmøller i norsk natur.

Kraftpris måles i pengeverdi per produsert kilowattime. Mange steder i verden er prisen på fornybar energi blitt lavere enn for elkraft basert på både fossil energi og kjernekraft. I Norge må «prisen» inkludere tap av uberørt natur.

I 1986 uttrykte Stortinget at kjernekraft ikke ville være aktuell energikilde i Norge med begrunnelse i utnyttbare vannkraftressurser og økende motstand i befolkningen mot å ta i bruk kjernekraft.

Med de dramatiske konsekvensene vi kan frykte som følge av klimagassutslippene må kjernekraft bli en del av vår fremtidige energipolitikk. Det er på tide at Stortinget revurderer uttalelsen for 33 år siden. Nå er det en ny generasjon som skal føre verden videre.

Svein Nøvik

Seniorforsker ved Institutt for energiteknikk (IFE)

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»