Debatt

Jeg foreslår psykedelika

Bare et mirakel kan redde oss fra klimakatastrofe.

Dersom vi ikke kutter klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030, vil følgene bli katastrofale. Hvordan skal vi klare det, når de globale utslippene bare fortsetter å øke år etter år? Det virker på meg som vi trenger noe mirakuløst. Heldigvis finnes det noe sånt.

«Jeg føler meg som en indianer», husker jeg at jeg tenkte for meg selv da jeg gikk forbi det som ellers bare ville vært «akebakken borte i svingen», den gangen jeg hadde min første psykedeliske opplevelse. Nå fremsto den som en mektig kolle. Det slo meg hvor annerledes urtidsmenneskers opplevelse av kloden må ha vært, før man kunne hoppe i en bil eller på et fly og plutselig befinne seg en evighet unna, da den eneste måten å komme seg frem på var til fots. Før alle hadde et verdenskart i hodet. Så mye større den må ha virket. Jeg så for meg hvordan det hadde vært å komme hit til akebakken i urtiden, og ikke ane hva som lå på andre siden.

Jeg følte meg andre ord veldig tett på naturen.

Etter en katastrofal og meningsløs førti år lang pause grunnet Richard Nixons «War on Drugs», forskes det endelig på psykedelika igjen. Funnene er oppsiktsvekkende. Det klare flertallet av dem som deltar i forsøkene, oppgir at opplevelsen er en av de mest betydningsfulle i deres liv. Altså på linje med barnefødsler og giftermål. Det er mirakuløse tall.

Dagen jeg så akebakken i nytt lys, er definitivt en av de viktigste i mitt liv. Min opplevelse den augustdagen i 2016 var med på å utløse en positiv strøm av forandringer. På det tidspunktet hadde jeg vært deprimert i årevis, jeg slet med et veldig usunt forhold til cannabis, jeg var ofte suicidal og jeg hadde dager der det å betale én regning var det jeg fikk til. I dag er det heldigvis ikke sånn lenger. Jeg er også blitt mye mer miljøbevisst siden den gang – og det er helt etter «oppskriften».

Det å føle seg forbundet til naturen er nemlig den viktigste faktoren som avgjør miljøvennlig oppførsel – langt viktigere enn teoretisk kunnskap om naturen. Det forklarer kanskje hvorfor 3 av 4 amerikanere er personlig bekymret for miljøet i det daglige, mens bare 1 av 5 faktisk forsøker å leve en miljøvennlig hverdag.

Prestisjeuniversitetet Imperial Colleges nye senter for psykedelisk forskning har dokumentert at min opplevelse er typisk: Det er en klar sammenheng mellom psykedeliske opplevelser og det å føle seg forbundet til naturen. «Psykedelika er ikke alene om å skape denne effekten, en tur i fjellet vil forårsake noe av det samme. Det unike er at mens virkningen av en fjelltur går raskt over når man kommer tilbake til menneskeskapte miljøer, vedvarer effektene av den ene psykedeliske opplevelsen når vi følger opp et helt år senere», fortalte Sam Gandy, en økolog og forsker som samarbeider med senteret, da jeg intervjuet han under en psykedelikakonferanse i London tidligere i høst.

Jeg håper du har reagert på uttrykket «føle seg forbundet til naturen». Formuleringen kan gi inntrykk av at det er et slags valg man kan ta, det å være forbundet til naturen. Det stemmer jo ikke. Sannheten er at vi ikke bare er forbundet til naturen, vi er natur. 100 prosent. Du er ingenting annet. Å føle seg forbundet til naturen er ikke en illusjon. Illusjonen er å tro at vi ikke er det, og det er på grunn av denne illusjonen vi er der vi er i dag. Vi føler ingen sterk forbindelse til naturen, og derfor blir vi ikke tilstrekkelig emosjonelt påvirket til å handle, selv om vi ser at naturen ødelegges.

Psykedelika er et unikt godt motmiddel mot selve roten til den ufattelige krisesituasjonen vi befinner oss i. Derfor haster det å finne ut hvordan vi kan utnytte det motmiddelet på best mulig måte.


Anders Stai Fougner

Mer fra Debatt