Annonse
14:41 - 18. november 2019

IKT-Norge på villspor

Vi står klare til å vise hvordan internasjonale forskere bidrar til teknologisk innovasjon og kompetanseheving i sektoren.

Internasjonalt: Som andre forskningsfelt opererer IKT-forskning på tvers av nasjonale grenser, og forskningsmiljøer som vil utmerke seg (i Norge som i utlandet) er avhengig av omfattende internasjonalt samarbeid for å lykkes, skriver Pierre Lison og Michael Riegler. Her: fra et analyserom på Jørstadmoen. Foto: Frode Hansen / VG / NTB scanpix 
Annonse

IKT-Norges direktør for næringspolitikk, Liv Freihow, kom nylig med en overraskende uttalelse om utenlandske stipendiater i IKT-forskningsmiljøer. Hun beskrev det som «uholdbart» at Norge tilbyr stipendiatstillinger til utenlandske forskere som forlater landet etter å ha avlagt doktorgrad.

Vi er to utenlandske IKT-forskere som har valgt å fortsette karrieren vår i Norge, og stiller oss undrende til hvordan IKT-Norge fremstiller utenlandske forskere. Som andre forskningsfelt opererer IKT-forskning på tvers av nasjonale grenser, og forskningsmiljøer som vil utmerke seg (i Norge som i utlandet) er avhengig av omfattende internasjonalt samarbeid for å lykkes. At noen forskere velger å fortsette sine karrierer et annet sted enn Norge etter noen år burde derfor ikke overraske noen. Mange nordmenn har likeledes tatt hele eller en del av sin utdanning i utlandet, og ingen blir forundret når de kommer tilbake til Norge etter fullført grad. Forskermobilitet bidrar til å skape sterke fagmiljøer og bør ikke sees på som noe negativt. I flere land er det til og med et krav om å ta en del av sin forskerkarriere i utlandet.

Det er vanskelig å ta IKT-Norge på alvor når de foreslår å innføre et slags «arbeidsplikt» for utenlandske forskere og kreve at disse skal forplikte seg til å jobbe noen år i Norge. I tillegg til å være ulovlig i henhold til både likestillings- og diskrimineringsloven og EØS-avtalen vil det være ødeleggende for Norges omdømme som forskningsnasjon.

Vi bør heller fokusere på hindringene som gjør det vanskelig for noen internasjonale forskere å fortsette sin karriere i Norge. Selv har vi vært heldige nok til å kunne etablere oss som forskere her i landet, men mange har ikke fått samme mulighet. Språk er blant annet en sentral utfordring for en stor andel utenlandske forskere. De fleste universiteter er tilbakeholdne med å tilby tilstrekkelig språkopplæring til sine midlertidige forskere, og mange er dermed lite forberedt på å søke seg jobb i norskspråklige arbeidsmiljøer. Og vi kan ikke overse at en del utenlandske stipendiater ikke får lov til å bli i Norge etter å ha disputert, blant annet på grunn av visumbegrensninger eller andre byråkratiske hindre.

Vi deler IKT-Norges bekymring for at norske IKT-studenter viser lite interesse for en forskerkarriere. Vi mener at den viktigste årsaken er mangelen på forutsigbare karriereveier, noe som står i skarp kontrast til de trygge arbeidsvilkårene som gjelder i de fleste norske IKT-bedrifter. IKT-Norge har en viktig rolle å spille i denne sammenheng, blant annet ved å legge til rette for gode karriereveier for yngre forskere i andre sektorer enn akademia. Vi oppfordrer IKT-Norge til å rette oppmerksomheten mot denne problemstillingen i stedet for å avspore debatten med å sette norske og utenlandske forskere opp mot hverandre. Vi inviterer gjerne IKT-Norge til en bredere diskusjon om internasjonalisering og inkludering i IKT-forskning, og står klare til å vise hvordan internasjonale forskere bidrar til teknologisk innovasjon og kompetanseheving i sektoren.
 

Pierre Lison

Michael Riegler

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Myndighetene må legge til rette for at utenlandske studenter kan forfølge karrieremuligheter i Norge.»
«Moralsk ansvar kan lede til større politisk handlingsvilje globalt. Men så er det veien dit, da.»
«God behandling reduserer antall uføretrygdede og brukere av sosiale tjenester.»
«De som i første rekke rammes, er de mange muslimer som modig tar til orde for en gjennomgripende reform.»