00:00 - 01. november 2019

Generasjon Ulydig bør satse på den norske modellen, skriver Gunnar C. Aakvaag.

Generasjon Ulydig bør satse på den norske modellen, skriver Gunnar C. Aakvaag.

Etter noen rolige år med lydige Generasjon Prestasjon har vi igjen en opprørsk ungdomsgenerasjon med et kollektivt generasjonsprosjekt i form av klimaopprøret. Hva skal til for at de lykkes?

En første utfordring er at Generasjon Ulydig har, som jeg har påpekt i en tidligere kommentar, noen generasjonskjennetegn som fort kan hindre dem i å bli ungdomsopprørere: skikkelighet, karrierisme, umodenhet, nærtagenhet, psykisk skjørhet, skjermavhengighet, utålmodighet, mangel på intellektualitet og individualisering.

Overvinner de disse hindringene, møter de den egentlige utfordringen, nemlig å skyve samfunnets basisinstitusjoner i klimavennlig retning: Økonomien må omstilles i grønn retning, politikken må fatte kollektivt bindende klimatiltak, vitenskapen må forske på klimaendringer, utdanningssystemet må gi barn og unge kunnskap og holdninger, mediene må informere om klimaproblemene, og så videre.

Annonse

«Vi finner det nytteløst å fortsette dette ordskiftet.»
«Mitt anliggende er kvaliteten på den offentlige debatten i Norge.»