Annonse
00:00 - 29. november 2019

Feilplassering av et storsykehus

Hva i all verden er det de vil gjøre med Rikshospitalet, dette staselige anlegget som, da det åpnet, ble kalt «Det humanistiske sykehuset»?

Nye dimensjoner på Gaustad: Nytt inngangstorg med en høyblokk til høyre. I bakgrunnen sees veggen med fire tårnbygg som skal fylle adkomstplassen for dagens Rikshospital. «De fleste føler ubehag når de ser illustrasjoner av utbyggingsplanene på Gaustad, skriver Tor Winsnes og Ulf Grønvold. Illustrasjon: Helse Sør-Øst/Ratio/Arkitema
Annonse

Den langstrakte bebyggelsen fra 2000 har en menneskevennlig målestokk og er organisert langs en innvendig hovedgate, en solfylt og sjenerøs vandrehall hvor pasientene møter kunstverk og beplantning. Nå endres målestokken dramatisk. Rikshospitalets imøtekommende forplass, et urbant rom med klokketårn ved hovedinngangen og åpen sikt mot sydvest, skal fylles med høyblokker. Den nye inngangsplassen blir dominert av en høy skiveblokk. Det er som sykehuset selv er angrepet av en sykdom, og vi ser effekten av en viltvoksende svulst. Skal vi ofre Ullevål sykehus for å oppnå dette?

Utbyggingsforslaget er utformet av firmaene Arkitema Architects og Ratio Arkitekter. Sistnevnte sto også for det vellykkede Rikshospitalet som de nå må forsimple. Det er visse jobber arkitekter bør avstå fra.

Rikshospitalet ble bygget nær en viktig nabo. Da Gaustad asyl åpnet i 1855, var det et hypermoderne sykehus for sinnslidende. Mønsteranstalten, med paviljonger i parallelle rekker og en hovedadkomst gjennom et majestetisk tårn, er det eneste intakte sykehusanlegg fra nasjonsbyggingen på midten av attenhundretallet og et helt sentralt kulturminne.

Rikshospitalet er regulert med åpne parkarealer som lar det gamle sykehuset beholde sin verdighet og være dominerende. Derfor ble Rikshospitalet lavt, det fikk ikke stikke høyere opp i terrenget enn Gaustad sykehus.

Dette hensynet blir nå sterkt svekket. Byggehøyden og arealomfanget av det nye sykehuset blir dramatisk mye større og overskygger både Gaustad sykehus og dagens Rikshospital. Dagens fløyer mot øst skal forhøyes og forlenges, og dermed kommer de nærmere det fredede sykehusanlegget.

For å få til den voldsomme utbyggingen av Rikshospitalet til å bli Oslo universitetssykehus (OUS), må Helse Sør-Øst (HSØ) få godkjent ny reguleringsplan. Bystyrets flertall har forpliktet seg til å avvise planen. HSØ forutsetter derfor at regjeringen overkjører all medisinskfaglig motstand, Riksantikvarens varslede innsigelser og kommunens reguleringsmyndighet – ved å trumfe igjennom statlig regulering.

Staten kommer i en tvangssituasjon når HSØ unnlater å foreta reelle alternative utredninger. Slik skal Gaustadplanen fremstå som eneste realistiske vei fremover. Men våger Regjeringen dette når HSØ også eier en annen tomt, Ullevål sykehus, som de selv innrømmer er velegnet og gir ekspansjonsmuligheter i overskuelig fremtid?

På Gaustad planlegges det høyhus som oppleves som helt fiendtlige i forhold til både det lavmælte Rikshospitalet og det historiske nabosykehuset. Ullevål gir helt andre muligheter for utbygging av OUS. Tomten er flat og langt større, her kan en utbygging bli et «parkalternativ».

Gaustads tomt har en problematisk avkjøring fra ringveien. Ullevål er integrert i byen, og i mer enn hundre år har sykehuset vært godt synlig i bybildet. Det er en del av folks hverdag og har en sterk posisjon i osloborgernes bevissthet. Man fjerner ikke så lett en slik institusjon, man fornyer den. Det er viktig å motstå den «flyttesyke» som politikerne nå påfører byens innarbeidede institusjoner.

Selv om alle de fredede bygningene på Ullevål bevares, er de tilgjengelige tomteressurser fire ganger større enn hva HSØ kan håpe på å få omregulert på Gaustad. Utrangerte klinikkbygninger kan erstattes med nye i en trinnvis utbygging og den moderne bygningsmassen kan benyttes videre. Rikshospitalet kan opprettholdes som et landsdekkende spesialsykehus frem til det er utdatert og flyttes i byggetrinn til Ullevål rundt 2050. Da er det enklere å flytte det til nye bygg på Ullevål enn å bygge om det gamle på Gaustad mens sykehuset er i drift.

Bystyrets flertall har forpliktet seg til å avvise den foreliggende planen. Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo avventer å ta stilling til saken før de ser det endelige forslaget. På Stortinget har de to partiene støttet planen. Administrasjonen i HSØ og OUS får følge av direktørene og klinikklederne de selv har oppnevnt. Alle ansattrepresentanter i begge foretaksstyrene kjemper mot det politisk oppnevnte flertallet.

Hvorfor krever ikke Arbeiderpartiet en fullverdig utredning av Ullevål? LO, alle fagforbund og -grupper ved OUS, totalt 23 000 ansatte og de politiske samarbeidspartiene ønsker dette. I stedet svikter Arbeiderpartiet sin stolte helsepolitiske fortid og jager velgerne over til partier som er til å stole på i denne saken. Det er et politisk selvmord vi er vitne til.

Tor Winsnes

Ulf Grønvold

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Jeg ser behov for å korrigere de groveste misforståelsene om statens eierutøvelse.»
«Arbeidslivet trenger tilstedeværelsen av mennesker som av og til trenger litt ekstra støtte.»
«Denne forestillingen om at en minoritet forstiller seg, er avgjørende, og farlig.»
«Større studier er i gang og vil muligens føre til godkjennelse av MDMA i 2021.»
«Myndighetene må legge til rette for at utenlandske studenter kan forfølge karrieremuligheter i Norge.»