Annonse
00:00 - 18. oktober 2019

Tilliten til Morgenbladets ledelse er blitt tynnslitt

Ønsker Morgenbladet virkelig å se hvor kort tid det kan ta å gjøre seg irrelevant? 

Kritisk: Det føles det som en langsom katastrofe at litteraturdekningen, sammen med dekningen av mye av det andre som har vært Morgenbladets spesialfelt, blir så altfor skrinn, skriver Kari Marstein, sjefredaktør i Gyldendal. Foto: Hallgeir Vågenes / VG / NTB scanpix
Annonse

Ingen som er interessert i eller arbeider med litteratur har kunnet la være å forholde seg til Morgenbladet. Dette kan det virke som avisas eiere ikke forstår; hverken hvor viktig den er, eller hvilken enestående posisjon den har.

Morgenbladet, slik vi har kjent det de siste 15 årene eller så: med litteraturdekning som har vært formidlende, informert og kritisk, med en evne til grundighet, dybde og innsikt få andre kan tilby. Litteraturen, både i form av journalistikk og kritikk, har vært en avgjørende del av avisas sjel, og en sentral del av den offentlige samtalen om litteratur i Norge. Morgenbladet har skrevet om enkeltutgivelser, om bransje og innsiktsfullt om skandalen i Svenska Akademien, og har vært en av få aviser som tilbyr stoff som er relevant både for den interesserte leser og for oss som arbeider med litteratur til daglig.

Dette er i ferd med å forandre seg. De siste ukene har avisa skrumpet inn til rundt 40 sider, og litteraturandelen har skrumpet (minst) like mye. Omfangsmessig utgjør Morgenbladets litteraturdekning nå trolig mindre enn Aftenpostens ukentlige dekning. Og mens vi er lykkelige for at litteraturstoffet igjen ser ut til å vokse i omfang i store allmennaviser, føles det som en langsom katastrofe at litteraturdekningen, sammen med dekningen av mye av det andre som har vært Morgenbladets spesialfelt, blir så altfor skrinn.

Det er ikke til å forstå at Morgenbladet og dets eiere NHST velger å gjennomføre det som ser ut som en systematisk nedbygging av avisas aller viktigste kompetanse. På den måten vil avisa raskt bli mindre relevant og interessant for sine absolutte kjernelesere, og særlig lojale til merkevaren er vi ikke. Det skal ikke mye mer til før vi – vi som i landets litteraturarbeidere, vi som i de litterært engasjerte – slutter å lese og abonnere. Hvilke nye lesere er det Morgenbladet, som har som strategi å være en kulturavis, skal henvende seg til da?

Det er mulig ledelsen i NHST, som har pålagt Morgenbladet kutt og nye, saftige lønnsomhetskrav, har en plan. Så langt har vi ikke hørt annet enn generelle ord og forsikringer, og tilliten til Morgenbladets ledelse, som garantist for avisas fremtid, er blitt tynnslitt. Vi kan ikke forstå hvordan Morgenbladet skal kunne lage god avis og drive informert og kritisk dekning av litteraturfeltet med en så redusert stab. Vi håper at Morgenbladets ledere og eiere forstår hvor viktig Morgenbladet har vært i norsk offentlighet, og at det ikke er noen andre som forvalter akkurat denne rollen. Vi håper også de forstår hvor viktig det er å ta vare på disse kvalitetene også i fremtiden. Morgenbladet har brukt år på å bygge opp den troverdigheten og tilliten avisa har i dag. Ønsker de virkelig å se hvor kort tid det kan ta å gjøre seg irrelevant?

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»