Annonse
00:00 - 11. oktober 2019

Superheltfortellinger handler også om tilpasning til yrkeslivet

Hva er forbindelsen mellom Marvels filmer og Silicon Valleys myteskaping? spør Jan Grue.

Fotoillustrasjon: Camilla Alexandra Lie. Kildefoto: Andrew Burton / Alex Wong / Getty Images / The Royal Society / Marvel Studios
Annonse

Noe er skjedd. Fortellinger om superhelter er ikke lenger bare en sjanger, men en sjangerkonstellasjon, en verdensanskuelse, en grunnmetafor. Det finnes actionfilmer om superhelter, superheltkomedier, noir-superhelter og postkoloniale superhelter. Superheltene er blitt så allestedsnærværende at måten vi forteller historier om dem på blir det interessante momentet.

At vi gjør det er mindre overraskende. Superheltene genererer enorme inntekter for sine eiere, som blant annet heter Walt Disney Co. og Warner Bros. Etter at de digitale effektene ble gode nok – det skjedde, passende nok, en gang rundt årtusenskiftet – er superheltene, sammen med sci-fi- og fantasy-heltene, blitt bærebjelken i underholdningsindustrien. Sagt på en annen måte, den amerikanske måten: superheltene har gone corporate.

Denne bakgrunnshistorien, som jo handler om forhold i den virkelige verden, siver også inn i fortellingene. Den mest omfattende superhelt-fortellingen av dem alle, de mange filmene, tv-seriene og andre narrative formatene som inngår i det såkalte MCU, Marvel Cinematic Universe, handler i påfallende stor grad om heltenes forhold til institusjonelle strukturer. Iron Man, Thor, Captain America og de andre er på hver sin måte unike overmennesker, men de finner sammen i en kvasi-statlig vernet bedrift ved navn The Avengers. Superheltfortellinger er ikke bare fantasier om overskridelse og makt, slik det kan virke ved første øyekast. De handler også om tilpasning til yrkeslivet.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme