Annonse
17:41 - 14. oktober 2019

Ord former holdninger

Det var riktig av Abid Raja å debattere de underliggende argumentene i Frps valgkamputspill.

Raja oppfordret i flere kronikker til en bredere debatt om hvordan vi snakker om innvandring og integrering. Da han kom til Gardermoen etter en Etiopia-tur i september, flokket journalistene seg rundt ham for å snakke om Frp's valgkamputspill. Foto: Tore Kristiansen / VG / NTB Scanpix
Annonse

Det var viktig og riktig av Abid Raja å debattere de underliggende argumentene i Fremskrittspartiets valgkamputspill. Debatten druknet dessverre fort i en metadebatt om politisk spill og debattstil. Raja oppfordret i kronikkene sine til en bredere debatt om hvordan vi snakker om disse temaene, i sivilsamfunn og akademia.

Under studiene i Danmark studerte jeg hvordan våre naboland snakker om innvandring og integrering av flyktninger, med «flyktningkrisen» i 2015 som bakteppe. Jeg ønsket å forstå retorikken i våre naboland og sammenligne hva som karakteriserte den politiske samtalen om flyktninger i Danmark og Sverige.

Det er godt kjent at det historisk har vært en ganske ulik debatt i de to landene. Avhandlingen min var derimot mer opptatt av hvordan retorikk og begrepsbruk i de forskjellige landene føyet seg inn under større ideologiske skillelinjer.

Jeg analyserte debatten gjennom en undersøkelse av det jeg betegner som forskjellige politiske diskurser. Politisk diskurs, til forskjell fra retorikk, beskriver en helhetlig, bevisst språkbruk som bygger opp under bredere skillelinjer i politikken. Diskursen er summen av en rekke bevisste retoriske grep, metaforer og assosiasjoner i den offentlige debatten.

De samme argumentene gikk igjen i begge landene, men det var en merkbar forskjell i begrepsbruken. Forskjellen lå i det jeg vil definere som ulike diskursive skikker og praksiser i omtalen av innvandrere og fremmede kulturer. I svensk offentlighet brukes for eksempel ordet «nyanlända» ofte til fordel for innvandrere, mens det i Danmark oftere snakkes om «udlændinge».

I avhandlingen min konkluderte jeg med at den offentlige politiske diskursen om innvandring kan være med på å forme den gjengse oppfatning av ulike samfunnsgrupper, som igjen preger våre syn på enkeltpersoner fra denne gruppen.

Derfor er det viktig at vi diskuterer betegnelser som «snikislamisering». Jeg mener denne typen begrepsbruk og retorikk bygger opp under en forenklet, endimensjonal forståelse av samfunnsgrupper som bidrar til en «oss mot dem»-mentalitet. Enkeltpersoner blir tilegnet karaktertrekk basert på en eksklusiv gruppetilhørighet. Enten er du muslim eller så er du nordmann.

Det liberale menneskesynet slår fast at hvert menneske er likeverdig, men at ingen er like. Dette betyr at enkeltmennesket ikke lar seg definere av slike utelukkende karakteristikker. Dette bør være førende for både politikken og retorikken til regjeringen.

Skal vi lykkes i integreringspolitikken må vi starte med måten vi omtaler hele samfunnsgrupper, enten om det er flyktninger i Middelhavet eller det muslimske miljøet i Norge. For ord former holdninger og holdninger fordrer hvordan vi oppfører oss mot hverandre.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»