Annonse
00:00 - 04. oktober 2019

Lite bekymret, Stoknes?

Hvis Stoknes kjenner til studier som viser at vi blir mindre bekymret for klimaet, håper jeg han informerer om disse.

Vi vet fra Klimabarometeret, Norsk Monitor og andre undersøkelser at bekymringen for klimaendring og andre miljøproblemer er stor, ikke minst blant de unge, skriver Ingerid S. Straume. Bildet er fra skolestreik for klima 22. mars i år. Arkivfoto: Sofie Amalie Klougart
Annonse

I et intervju i Morgenbladet 27. september hevder klimapsykolog Per Espen Stoknes at norske mennesker blir stadig mindre bekymret for global oppvarming jo mer sikker vitenskapen blir. Denne påstanden har Stoknes fremsatt over lengre tid, blant annet i sin bok fra 2015. Men utsagnet rimer dårlig med hva vi kan observere i mediene og i offentligheten for øvrig. Siden Stoknes ikke sier hva han baserer påstanden på, er det mulig at han bygger på de samme studiene som tidligere.

I forbindelse med en bok jeg utga i 2017, ettergikk jeg de studiene som Stoknes refererte og fant at grunnlaget for å hevde at vi blir mindre bekymret, var heller tvilsomt. Ett problem gjelder måten graden av bekymring måles, som gjerne er relativ: Hva er du mest bekymret for, a, b, eller c? At vi i et gitt år er mindre bekymret for klimaendring enn for eksempel terror, betyr ikke nødvendigvis at bekymringen for global oppvarming har sunket, bare at noe annet bekymrer oss mer akkurat da. Et annet problem er måten det spørres på. I en britisk studie fra 2012 svarte folk at de ikke var så veldig bekymret på egne vegne, men når de ble spurt om hvordan klimaendring ville påvirke andre, var de derimot svært bekymret. I tillegg finnes det også en rekke studier som viser at folk i alle land, også Norge, er vedvarende bekymret over den globale oppvarmingen og har vært det lenge.

Hvis Stoknes kjenner til studier som viser at vi blir mindre bekymret år for år, håper jeg han kan informere om disse. Mens vi venter, er det nærliggende å tenke seg at diagnosen – at norske mennesker ikke er mottagelige for kunnskap og forskning som ikke tjener vår egen lommebok – er mer eller mindre skreddersydd for slagordet som lanseres i intervjuet: «Grønn vekst er smart». Imidlertid vet vi fra Klimabarometeret, Norsk Monitor og andre undersøkelser at bekymringen for klimaendring og andre miljøproblemer er stor, ikke minst blant de unge. En mer oppdatert klimapsykologi ville heller tatt denne kunnskapen på alvor.

Ingerid S. Straume

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme