Annonse
00:00 - 18. oktober 2019

Jeg samarbeider, derfor er jeg

Vi har alle en ape inne i oss. Men vi har også noe mer: Hva er det spesifikt menneskelige, spør Sigmund Karterud. 

Flokkdyr: Mennesket har felles stamfar med sjimpansen. Hva om man samlet nettopp sjimpanser til gruppeterapi, hvilket drama ville da utspille seg? Foto: Bettmann / Getty Images
Annonse

Som psykoterapeut har jeg særlig hatt sansen for gruppeterapier. En ting er hva folk forteller om seg selv; det er ofte basert på selvbedrag og blinde flekker. En annen ting er hva de faktisk gjør, som når personligheten er i fri utfoldelse i en gruppe. Da ser terapeuten fort hva samarbeidsproblemene med andre mennesker handler om. Og det er ofte det som er saken – psykiske lidelser henger sammen med at en samarbeider dårlig med andre. Det kan være på grunn av overdreven frykt, sjenanse, hemmelighold, naivitet, dårlig selvfølelse, maktarroganse, seksualisering, dramatisering, polarisering, mistenksomhet, løgnaktighet, voldelighet, avhengighet, passivitet, slurvethet eller andre ting. Legg så på følelser; som sjalusi, hevngjerrighet, misunnelse, tristhet, begeistring, seksuell lyst, skam, glede, raseri, skyld, kjærlighet, reparasjonstrang, ødeleggelsestrang. Bland alt dette i en gryte – det vil si en gruppe – og livets klassiske dramaer vil spille seg ut foran terapeutens øyne. Da kan terapien begynne.

Gruppeterapeuter vil oftere enn individualterapeuter understreke at mennesket er et sosialt vesen, til kjernen av dets eksistens. Vi er født inn i og oppvokst i grupper fra dag én. Og ikke bare det, vi har en evolusjonær bagasje gjennom at vi stammer fra andre flokkdyr og har felles stamfar med sjimpanser. Hvis jeg samlet åtte sjimpanser, fire hanner og fire hunner, i gruppen min, ville samme type drama utspille seg da? 

Frans de Waal er en av verdens fremste primatologer og har gjort det til sin livsoppgave å fremme forståelsen av likhet mellom Homo sapiens og andre primater, spesielt store aper. Bøkene hans er internasjonale bestselgere. Frans de Waal ville ha svart ja – i hovedsak. Bortsett fra at de ikke ville sitte stille i stolene sine, men fyke omkring slik at du også måtte gi dem litt mer space enn et trangt grupperom. Men mye av det samme ville skje: De ville være intenst opptatt av å finne ut av det med hverandre: Hvem skal være «up» og hvem «down», hvem skal ha rett til å dominere og hvem må underkaste seg, hvordan skal maten fordeles og hvem kan ha sex med hvem, hvem er alliert med hvem og hvem tar initiativ til at rivaler forsones etter en fight? Rommet ville være stint av følelser. Igjen: frykt, sinne, sex, omsorg, misunnelse, glede, forlatthet, skam. 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»