Annonse
15:04 - 18. oktober 2019

Ingen har monopol på seksuell trakassering

Norsk Redaktørforening klargjør om begrepet seksuell trakassering og jussen rundt. 

Begrepsoppklaring: Haddy Njie og Trond Giske har begge vist til en formulering Norsk Redaktørforenings veileder om forebygging av seksuell trakassering. I dette innlegget utdyper Redaktørforeningen hva som står i veilederen. Foto: Frank Melhus / TV 2 / NTB scanpix
Annonse

I kjølvannet av Haddy Njies bok om det vi kan kalle Giske-saken, har både hun og Trond Giske selv vist til en formulering i Norsk Redaktørforenings veileder om forebygging av seksuell trakassering, hvor det heter at «Seksuell trakassering er forbudt i Norge». Med det som referanse har Njie hevdet at «når en journalist skriver at Trond har seksuelt trakassert noen, anklager journalisten ham dermed for en straffbar handling». Dette er nok å dra det litt langt. Av to grunner:

For det første er konklusjonen om at seksuell trakassering er forbudt bygget på den definisjonen vi finner i lovverket, nærmere bestemt likestillings- og diskrimineringslovens definisjon. Det finnes også, i den samme veilederen, en annen definisjon, som favner videre: «Seksuell trakassering er en samlebetegnelse på oppførsel som spiller på kjønn, kropp og seksualitet og som oppleves som ubehagelig, nedverdigende eller truende for den som blir utsatt for det. En vanlig definisjon av seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som oppfattes som krenkende og plagsom for den som rammes.»

For det andre er det ikke slik at ethvert brudd på likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelse om trakassering er straffbar. I lovens paragraf 13 heter det:

«Trakassering på grunn av forhold som nevnt i paragraf 6 første ledd og seksuell trakassering, er forbudt.» (vår understrekning)

«Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.»

«Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.» (vår understrekning)

For at trakasseringen etter likestillingsloven skal være straffbar kreves det imidlertid noe mer. Da må vilkårene i den samme lovens paragraf 39 oppfylles. Etter denne paragrafen kan den straffes «som i fellesskap med minst to andre personer grovt overtrer forbudet mot å…trakassere noen på grunn av etnisitet, religion eller livssyn».

Dette er det vel ingen som har beskyldt Trond Giske for. Seksuell trakassering er heller ikke med i opplistingen over hva som er straffbart. Derimot kan man bli erstatningsansvarlig for økonomisk eller ikke-økonomisk skade, men det er i så fall et sivilrettslig forhold.

Lenger ned i det samme kapittelet som Njie viser til i NRs veileder, er det et eget avsnitt om straffbar seksuell trakassering. Der heter det: «Seksuell trakassering kan i mange tilfelle være straffbart. Strafferammen for seksuell trakassering følger av straffelovens bestemmelser. Hvorvidt man kan straffes etter disse bestemmelsene avhenger av om trakasseringen oppfyller straffelovens vilkår.» De mest aktuelle bestemmelsene er straffelovens paragraf 297 som handler om «Seksuell handling uten samtykke» og paragraf 298 som gjelder «Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke».

I tillegg til de juridiske kriteriene som går frem av likestillings- og diskrimineringsloven, straffeloven eller arbeidsmiljøloven, kommer den enkeltes opplevelse av hva som er seksuell trakassering.

Hverken lovverket, Norsk Redaktørforening eller Haddy Njie og Trond Giske kan ta monopol på definisjonen eller forståelsen av et fenomen som i stor grad handler om subjektive opplevelser.

Vår veileder er ment til å gi redaktører råd om hvordan de som arbeidsgivere forebygger og håndterer seksuell trakassering i mediehusene. Den gir ikke råd om hvordan mediene bør dekke slike saker. Men siden vi daglig gir råd til redaktører og journalister i presseetiske spørsmål – også når det gjelder seksuell trakassering – og siden det her handlet om hvordan mediene formulerer seg i slike saker, er det på sin plass med en viktig påminnelse:

Selv om ikke intervjuobjekter, eksterne bidragsytere eller andre har beskyldt Trond Giske for å ha gjort noe straffbart, så vil beskyldninger om seksuell trakassering være sterke beskyldninger om kritikkverdige forhold av faktisk karakter. Det vil som utgangspunkt utløse retten til samtidig imøtegåelse, slik dette er beskrevet i Vær Varsom-plakaten. Det betyr ikke at man ikke kan referere til det som allerede er kjente påstander og Giskes tilbakevisning av disse. Men det må gjøres i en ikke-konstaterende form og med de forbehold som følger av det faktum at det står påstand mot påstand. Det kan man gjøre uten å diskreditere varslerne, og uten å dømme Trond Giske.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»
«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»