Annonse
00:00 - 11. oktober 2019

Hva er nyttig i morgen?

Annonse

Kepler, Galilei, Newton: Hva har de til felles med May-Britt Moser og Thomas Hylland Eriksen? Jo, de er alle vitenskapsmenn på terskelen til det som omtales som en vitenskapelig revolusjon. Men der 1600-tallskameratene bedrev en metodisk praksis deres forfedre ikke kunne forstå, er 2000-tallets revolusjon av en annen art. 

Nå skal forskningsresultater åpnes opp og tilgjengeliggjøres for gud og hvermann. I tråd med den nye tid og den voldsomme tilgangen på informasjon for øvrig – muliggjort av den siste teknologiske revolusjonen: internett – snakker EU om å skrive «en ny sosial kontrakt» for europeisk forskning. Over store deler av verden jobbes det nå med den såkalte «Plan S», som omhandler åpen publisering av offentlig finansierte forskningsresultater, Open Access. 

I lang tid har norsk (og internasjonal) forskning vært paradoksal på den måten at offentlige universiteter og høyskoler har brukt fellesskapets midler til å forske frem funn som publiseres bak en nærmest ugjennomtrengelig betalingsmur i vitenskapelige tidsskrifter, som de samme institusjonene som produserte funnene betaler dyrt for å få tilgang til. 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»