Annonse
14:11 - 15. oktober 2019

Det bør være uproblematisk å mene noe om andres seksualliv ut fra hva vi tror er bra for dem, skriver Espen Ottosen

Det bør være lov å si at alle seksuelle valg ikke er like gode, skriver Espen Ottosen.

Annonse

For noen dager siden så jeg første del av en dokumentar på NRK under overskriften «Generasjon porno». Noe av det mest interessante var uttalelsen som dukket opp fra den amerikanske pornoregissøren Mike Quasar: «Hvis datteren min hadde begynt med porno i noen form, ville jeg kastet meg foran toget».

Kan du virkelig drive med porno år etter år – slik Quasar har gjort – og samtidig advare egne barn mot bransjen? Quasar er ærlig, og sier i neste setning: «Dette gjør meg selvsagt til en kolossal hykler. For jeg filmer gjerne at andres døtre gjør forferdelige ting».

Men er det sikkert at vi bare står overfor hykleri? Jeg tror at Quasar også beskriver noe typisk ved manges holdning til seksualmoral.

Pornobransjen kan kritiseres for en rekke forhold. Noen er bekymret for at barn lærer sex av å se på porno, og det diskuteres stadig om tilgangen til nettporno bør reguleres i større grad. Andre mener det er et stort problem at kvinner presses til stadig mer bisarr sex. Så har vi diskusjoner koblet til kroppspress og om pornoen normaliserer overgrep.

Men slik kritikk er sjelden tungtveiende. For det er ikke porno som sådan som rammes, bare noen typer pornografi eller uheldig pornobruk.

Å være prinsipielt avvisende til porno, er ikke særlig populært i dagens Norge. Det er en øvelse som gjerne forbeholdes konservative kristne og en del radikale feminister – à la Kvinnegruppa Ottar. Jeg tror det skyldes at det er vanskelig å presentere en kritikk som ikke er sårbar for den typiske responsen fra nyliberalistisk logikk: «Dette handler om frivillig sex mellom voksne mennesker».

Og når det altså finnes både kvinner og menn – de dukker også opp i NRKs dokumentar – som erklærer at de trives i pornobransjen, er det bare å holde munn for den som ikke vil bli stemplet som sneversynt moralist.

Selv er jeg kritisk til porno ut fra kristen tenkning. Jeg mener det rett og slett er galt å gjøre sex til en slags vare som fullstendig frikobles kjærlighet, forpliktelse og trofasthet. På en slik bakgrunn avviser jeg både pornografi, kjøp og salg av sex (og for den saks skyld tilfeldig sex).

Men slik argumenterer ikke nordmenn flest – i det minste ikke i en offentlig debatt. Derimot er det antagelig mange som møter sine barn med mye pornoskepsis. Få norske foreldre vil være så «tolerante» at de erklærer: «Hvis du har lyst å være luksusprostituert, er det selvsagt helt greit.» Eller: «Hvis du synes det virker for kjedelig å leve i et trofast seksuelt forhold, bør du sjekke muligheten for et utagerende singelliv.»

Hvorfor er slike setninger så uaktuelle? Hva får til og med en pornoprodusent til å se det som en tragedie hvis datteren begynte med porno?

Jeg mener svaret er ganske opplagt: Vi gir veiledning til barna våre ut fra hva vi tror øker muligheten for at de skal få et godt liv. Og mange av oss mener det er svært fornuftig å holde seg unna pornobransjen eller droppe en jobb som prostituert (og heller satse på å kombinere sex med forpliktende kjærlighet). Antagelig har pornoprodusent Quasar et svært solid grunnlag for denne overbevisningen – etter år i en kynisk pornobransje som har en bruk- og kastmentalitet overfor unge jenter.

Det er et faktum at mennesker lever svært mangfoldige liv når temaet berører sex, samliv og kjærlighetsforhold. Jeg mener det er viktig å respektere at andre mennesker tar andre valg enn de jeg selv mener er gode eller fornuftige. I et liberalt samfunn må mennesker ha anledning til å innrette sitt liv stikk i strid med majoritetens idealer. Det handler om enkeltmenneskets frihet.

Men forskjellen er stor mellom det å respektere andre menneskers valg og å si at alle valg er like gode. Jeg er skeptisk til ideen om at vi er forpliktet til å heie på alle menneskers valg såfremt de hevder å handle på bakgrunn av frivillighet. Det bør være uproblematisk å også mene noe om hvorvidt valget er bra for den det gjelder – kortsiktig og langsiktig – og om det er bra for de direkte eller indirekte berøres, og om det er bra for samfunnet vårt. Vil du sterkt advare dine barn fra å gjøre et eller annet, hvorfor ikke advare andres barn om samme sak?

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»
«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»