Annonse
00:00 - 04. oktober 2019

Åpen forskning kommer ikke av seg selv

Åpen forskning fører til en demokratisering av kunnskap, men handler også om å få et eventuelt press fra brukergrupper frem i offentligheten.

For å utnytte de mulighetene som ligger i ny teknologi for å fremme enda bedre og mer relevant forskning, trenger vi en policy for å legge til rette for åpen forskning, skriver John-Arne Røttingen. Foto: Dean Mouhtaropoulos / Getty Images
Annonse

Offentlig finansiert forskning er, og skal være, et fellesgode. Derfor bør forskningen i størst mulig grad være åpent tilgjengelig og kunne brukes av samfunnet. Digitaliseringen skaper nye muligheter til å produsere og dele forskning, og også til å la samfunnet ta del i forskningsprosesser. For å løfte frem disse mulighetene og samtidig diskutere utfordringene, lager Forskningsrådet nå en policy for åpen forskning.

I en kronikk i Morgenbladet 27. september stiller Iris Leikanger spørsmål ved hvor lukket forskningen var før og hvem den nå åpnes for. Hun hevder at Forskningsrådets krav om brukermedvirkning fører til at kun noen få store aktører får påvirke forskningen og at dette kan true kritisk og fri forskning.

Som Leikanger påpeker, har det alltid vært et ideal for forskere å være åpne om metoder og dele resultater. Gjennom digitaliseringen og ny teknologi blir det nå på en annen måte enn tidligere mulig å realisere idealet om åpenhet. Dette kommer ikke nødvendigvis av seg selv. Samtidig som vi «overstrømmes» av stordata, påpeker forskere at 80 prosent av forskningsdata som skapes i dag ikke er mulig å finne gjennom søkemotorer, eller er av en kvalitet som er mulig å bruke videre. Forskningsdataene er dermed ikke tilgjengelige for andre forskere for nye analyser. For å utnytte de mulighetene som ligger i ny teknologi for å fremme enda bedre og mer relevant forskning trenger vi en policy for å legge til rette for åpen forskning.

Utviklingen mot mer åpenhet krever også oppmerksomhet om forskningens integritet, spesielt i tilknytning til krav om brukermedvirkning i prosjekter. Hva vi forstår med bruker avhenger av type prosjekt og fagområde. Det kan for eksempel være beslutningstagere og myndigheter, næringsliv, offentlig sektor, interesseorganisasjoner, tjenesteleverandører, personer med egenerfaring i det som forskes på, eller deltagere fra befolkningen generelt.

I slike prosjekter er det viktig å sikre at forskernes uavhengighet, mulighet til å stille kritiske spørsmål og å bruke de metodene de selv ønsker blir godt ivaretatt. Forskningens integritet er essensiell. Samtidig er det viktig at åpen forskning fører til en demokratisering av kunnskap, både ved bred involvering i kunnskapsdannelsen og ved å bidra til at kunnskapen tas i bruk i samfunnet.

Medvirkning kan skje på ulike stadier i et prosjekt, fra utvikling av prosjektideer og planlegging, til gjennomføringsfase og deretter i spredning og implementering av resultater. Et eksempel fra helseforskningen er pasientgrupper som deltar i forskning ikke bare ved å være studieobjekter, men også ved å være med å gi kunnskap om hva som er viktig for dem. Dette bidrar til bedre behandling og kunnskap for beslutningstagere.

Leikanger reiser viktige spørsmål om forskeren og forskningens integritet i møte med brukergrupper. Som hun påpeker, har vi sett flere eksempler på at brukergrupper har utøvd press mot forskere og deres forskningsfunn og dermed kan påvirke både forskningsprosessen og resultater på en uheldig måte. Åpen forskning handler også om å få slikt press frem i offentligheten.

I arbeidet med policyen har både forskningsmiljøene og brukerorganisasjonene etterspurt mer kunnskap om hvordan brukere bør involveres i forskningsprosjekter for å sikre etisk forsvarlige prosesser. I det videre arbeidet med å utvikle våre virkemidler med krav om brukermedvirkning vil forskningens integritet spille en viktig rolle.

John-Arne Røttingen

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme