Annonse
00:00 - 11. oktober 2019

Alle burde lese Haddy Njies bok, skriver Kjersti Thorbjørnsrud.

Alle burde lese Haddy Njies bok, skriver Kjersti Thorbjørnsrud.

Illustrasjon: Espen Friberg ... skriver Kjersti Thorbjørnsrud. Espen Friberg
Annonse

Haddy Njie har gitt ut en bok, i dagboksform, om prosessen hun ble virvlet inn i da det kom metoo-varsler til Arbeiderpartiet mot mannen hennes – Trond Giske. Den boken bør alle som er opptatt av medier, politikk, kvinnekamp og rettssikkerhet lese. Én grunn til det er at boken i seg selv er god. Forfatteren skildrer et kaos av lammende angst, eitrende sinne, dyp skam – tvil og tro. Og hun gjør det slik at leseren dras inn i stormens øye med henne.

Som andre med profesjonell mediebakgrunn har gjort før henne, tar hun tilbake kontrollen med sin egen historie gjennom å fortelle den selv etter å ha opplevd en mediestorm det var umulig å løye mens den sto på. Njie beskriver en situasjon som minner om andre kraftige mediedrev mot enkeltpersoner, bare at denne er enda mer omfattende og intens enn det man har sett før. Omfanget illustreres ved at hovedpersonen selv, den anklagede og innvarslede, i boken omtalt som «Trond», for hver dag holder øye med antall nye oppslag som kommer: En dag skjer det hvert syvende minutt, den neste hvert fjerde, og slik fortsetter det. Når tar det slutt? Når går det over, spør bokens Haddy seg. Eller slutter det kanskje aldri? Saken ender med over 6000 oppslag om én person i løpet av de to månedene boken dekker.

Njie beskriver alle ingrediensene i det psykologene Fanny Duckert og Kim Edgard Karlsen har beskrevet som de tyngste formene for medieeksponering, der liv og helse kan være truet for den det gjelder. I slike tilfeller handler det om langvarig, intens eksponering, der man aldri vet hva som kommer, hva som er neste forside eller hovedsak i nyhetene. Denne formen for ekstrem medieeksponering kjennetegnes videre ved et ensidig kritisk fokus rettet mot den anklagedes grunnleggende personlighet, bristende moral og manglende integritet. Risikoen øker når både familie og arbeidsliv rammes, og når trykket oppleves som så stort at den det gjelder trekker seg tilbake, unngår offentlige rom, isolerer seg og får psykiske reaksjoner som angst, panikkreaksjoner, motløshet, konsentrasjonsproblemer og tanker om at man er en byrde for sine nærmeste.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme