Annonse
00:00 - 13. september 2019

Skal Stortinget reformeres?

Hvis Stortinget også skal styres av «likes-kulturen», er dagens kjedelige demokrati å foretrekke.

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Musem
Annonse

Stortinget oppfattes som kjedelig og må gjøres mer spennende. Et samlet storting skal diskutere mulig reform av seg selv, lød budskapet fra Tina Bru og Nikolai Astrup fra Høyre i NRK en stund før valget.

Ja vel. Sikkert riktig. Men hva slags reform? Stortinget skal som et lovgivende organ også utmeisle enhver regjerings politikk på ethvert område. Høyre og den sittende regjering har derimot abdisert fra en rekke politikkområder. Overalt hvor markedet skal være den styrende mekanismen, overtar illusjonen om «den usynlige hånd» til Adam Smith, og Stortinget blir overflødiggjort. Den rådende ideologi og villede politikk har trukket oss bort fra den politiske dialogen over til anbudene, konkurransens og profittens andpustne stønn.

Kjedelig? Høyre bør først gå i seg selv.

Stortinget har nærmest sagt farvel til finanspolitikk – der har banker og Norges Bank overtatt. Farvel til boligpolitikk – der har markedet overtatt og satt snart to generasjoner i rekordartet gjeld. Videre har de folkevalgte nær abdisert fra en industripolitikk. Og vi er på god vei i utdannings-, helsepolitikken og utenrikspolitikken. Jo mer Stortinget vil ta tilbake av tapte politiske skanser, dess mindre kjedelig kan institusjonens arbeid bli.

Kjedelig? Høyre bør først gå i seg selv. Der har kremmer-Høyre med en rørende fremtidstro på mer marked, digitalisering, deregulering og mer av det samme fortrengt et verdikonservativt parti der stemmer som blant andre Lønning, Langslet, Apenes, Sejersted og Willoch gjorde debattene spennende.

Dessuten burde Stortinget se på et fenomen som i voksende grad skaper avstand mellom velger og valgte: deres egen rekruttering. Ottar Helleviks avhandling: «Stortinget – en sosial elite?» konkluderte i 1969 (side 185) med at «Stortingets sosiale sammensetning i etterkrigstida avviker klart fra de tilsvarende fordelinger av befolkningen som har valgt det …(De). som er minst ettertraktet, … er også de som er underrepresentert …». Og i dag forsterket ved partienes egen interne avl av det som stygt benevnes som «broilere».

Høyres utspill om «mer spennende» og «mindre «kjedelig» kan innebære disse begrepers motsats: «underholdning» og «det morsomme». Medieindustrien kappes i å underholde oss til døde. «Likes-kulturen» er blitt paradigmets desperate målestokk. Hvis Stortinget også skal styres av «likes-kulturen» utover representantenes votering for å bli mindre kjedelig, er dagens kjedelige demokrati å foretrekke. Og hverken det britiske parlamentet eller den amerikanske kongressen er noen forbilder, selv om «krangling» sikkert kan være en tragisk form for underholdning.

Bjørn Øyvind Engh

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme