Annonse
11:34 - 06. september 2019

Sirkulærøkonomien får hjelp fra mange rådhus

Mange kommuner er offensive på klima- og sirkulære innkjøp, men vet det ikke selv.

Illustrasjon: Morgenbladet
Annonse

Susie Jahren har rett i at mange tenker i siloer, både i kommuner, næringslivet og ellers, og at dette reduserer muligheten for effektivt miljøvern (morgenbladet.no, 30. august). Men mange har ikke forstått hva som ligger i begrepene klimakrav og sirkulære prosesser. Mange stiller allerede krav til begge deler uten å vite det. Samtidig med at regjeringen i Granavolden vedtok at Norge skal bli et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi, vedtok de å styrke landets offisielle miljømerke Svanemerket, og de andre internasjonale miljømerkeordningene. Det er en grunn til det, for om man benytter anerkjent miljømerking unngår man siloer og helhetlige krav sikres.

Næringssjef Eva Snare i Nord-Odal kommune siteres i Jahrens kronikk på at deres interkommunale samarbeid fokuserer for mye på billige anskaffelser, og at ingen «bedømmer klimafotavtrykk eller gjør en livsløpsanalyse på utstyr eller bygg som anskaffes.»
 

Les også kommentaren: Klimakrisen er global, lokalt taper den mot alt annet.
 

Mange offentlige aktører bedømmer heldigvis klimafotavtrykk og gjør en livsløpsanalyse på utstyr og bygg som anskaffes. Raske søk på internett gir enkel tilgang til gode klima- og miljøhandlingsplaner, med konkrete tiltak og mål for mange kommuner. Trondheim, Asker og Kristiansand er alle forbilder i sin konkrete tilnærming. Selvfølgelig er det mange kommuner som ikke henger med, og dessverre sliter små kommuner mer enn store. Nettopp derfor burde etableringen av interkommunale innkjøpsorganisasjoner være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Men disse må få klar beskjed fra kommunene om at de skal stille konkrete, målbare krav til miljøprestasjon.

Jahren mener at «dette kan det offentlige rette opp på enkelt vis, ved å bake inn lavt klimafotavtrykk/lange livsløp som kriterier i den kommunale eller regionale innkjøpspolitikken.» Miljømerking vet at det langt fra er enkelt for innkjøpere å utvikle egne krav til klimafotavtrykk, langt mindre å evaluere dokumentasjon de mottar fra tilbydere, og det er nettopp derfor myndighetene anbefaler innkjøpere å støtte seg på vurderinger gjort av uavhengige, ikke kommersielle sertifiseringsordninger.

For noen områder, som hoteller, renholdstjenester og drivstoff gir Miljømerking uttelling til lavt energiforbruk, lavt drivstoff-forbruk og bruk av fornybare råvarer, områder som de fleste forstår er relevante i forhold til klima. For andre områder ligger det ikke så opp i dagen at følgende krav også er klimarelevante og bidrar til en sirkulær økonomi:

Bruk av sertifisert treråvare = bevare regnskog og sikrer verdifull skog

Bruk av resirkulert metall og plast = ressurseffektivt, sparer ny produksjon

Redusert bruk av miljø- og helseskadelige stoffer = miljøfarlige stoffer hemmer plantevekst (CO 2 opptak), og de forstyrrer gjenvinning i renseanlegg

Holdbarhet og slitestyrke = god kvalitet betyr øket levetid og mindre behov for nyproduksjon

Mulighet for gjenvinning ved endt brukstid = ressursbesparende og mindre nyproduksjon

Doseringssystemer = minsker overforbruk, transportbelastning

Minimere emballasje = minsker ressursforbruk og transportbelastning

Energikrav i produksjon av papir og tre = direkte klimarelatert

Møbelprodusenten Flokk siteres på at « … innkjøpere først og fremst forholder seg til miljømerket Svanen, og en godkjent/ikke godkjent-logikk. Dette hemmer utviklingen av sirkulære forretningsmodeller, og bidrar ikke til innovasjon.» Jahren aksepterer Flokks påstand som en sannhet uten motforestillinger. Miljømerking stimulerer innovasjon. Forklaringen er flerdelt. For det første stiller Miljømerking strenge og absolutte krav som strammes inn hvert tredje eller femte år. Da ser vi om det har kommet ny kunnskap, ny produksjonsteknikk eller nye markedsforhold som gjør at vi kan gjøre det enda mer krevende å oppfylle de helhetlige miljøkravene. Etter en offentlig høringsrunde, når de nye kravene er på plass, må alle produsentene som ønsker å beholde Svanemerket søke på nytt og dokumentere at de oppfyller de nye og strengere kravene. For å henge med må man drive konstant innovasjon.

For det andre setter Miljømerking krav til miljøprestasjon, vi stiller altså ikke krav til en spesifikk teknisk løsning, som hadde vært å motarbeide innovasjon. Her kommer tre eksempler på dette.

Eksempel 1: En svanemerket leilighet må bruke 15 prosent mindre energi enn det tekniske forskrifter legger opp til. Vi sier ikke at dette må løses med varmepumper, mer isolasjon, solfangere eller solceller eller noe annet. Det er opp til lisenssøker å redusere energibehovet og finne gode løsninger for dette.

Eksempel 2: Bruk av krom på bena til stablestoler var svært vanlig. Krom er giftig og miljøfarlig, men tåler sterk slitasje, og var derfor i utstrakt bruk. Da Svanemerket reviderte kravene og innførte enda strengere krav, måtte produsentene tenke nytt. Innovasjonen for å unngå krom var å sette på gummibeskyttelse på stolbeinene slik at stolene kun var i kontakt via gummiringene, ikke via metallet.

Eksempel 3: For å kunne svanemerke dagligvarebutikker var det nødvendig å dekke over kjøle- og frysedisker for å kutte energiforbruket. Men overdekningen førte til rim på varene i frysedisken, og at det dugget på glasset. Det tok bransjen mindre enn ett år å utvikle løsninger som løste begge problemer.

Det offisielle miljømerket Svanemerket legger lista høyt. En tommelfingerregel er at bare ⅓ av produktene på det nordiske markedet skal klare å oppfylle kravene. Dette er fordi miljømerket skal vise vei til produkter og tjenester som reelt sett er bedre enn andre.

Vi er enig med Jahren i at «omstillingen til en sirkulær økonomi i Norge står og faller med at offentlige og private aktører løfter i flokk». Da er det viktig å bruke redskapene som ligger i den offentlige verktøykassa, og den offisielle miljømerkeordningen er jo blant dem.

Nylig har Norges største offentlige innkjøper, Sykehusinnkjøp, lansert en ny miljøpolicy. Her heter det: «Sykehusinnkjøp benytter offentlige kriteriesett og anerkjente miljømerker som hjelpemiddel til å sikre lavere klimautslipp og minimalt med forurensning og ressurssløsing. Miljømerker som Svanen og EU-blomsten setter krav i hele livsløpet til varer og tjenester, kontrollerer komplisert dokumentasjon og gjennomfører kontrollbesøk hos produsenter rundt i hele verden.»

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme
Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem