Annonse
12:47 - 30. september 2019

Østtysk eksodus

Høsten 1989, før Murens fall, kom østtyskerne til Praha og den vesttyske ambassaden for å søke friheten.

Trabantenes siste tur: I området rundt den vesttyske ambassaden i Praha hopet det seg opp med trabanter forlatt av østtyske flyktninger. Det ble en stri jobb å fjerne alle. Foto: Eric Bouvet / Getty Images
Annonse

September i Praha, 1989. Noe var i ferd med å skje med gatebildet. Stadig flere østtyske Trabant-biler sto parkert i kvartalene rundt den vesttyske ambassaden. Først noen få, siden flere hundre, etter hvert langt over tusen, og ut av hver bil kom østtyskere som hadde flyktet fra hjemlandet. Den tsjekkiske forfatteren Jáchym Topol husker hvordan det var:

«De hadde med seg sengetøy, de bar ryggsekker med mat, barn gråt og mistet lekene sine. Det er merkelig, men det minnet meg om forfølgelsen av jødene. I mitt indre kunne jeg se for meg flyktninggrupper fra andre verdenskrig …»

Året hadde så langt vært et ikke spesielt godt år for det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet. Det hadde begynt i januar med store demonstrasjoner for å markere at det var tyve år siden studenten Jan Palach satte fyr på seg selv i protest mot invasjonen i 1968, da de andre Warszawapaktlandene stanset Tsjekkoslovakias reformkommunisme. Siden den gang hadde de nye, Moskva-lojale partitoppene gjennomført det de kalte normaliseringen, men 1989 hadde blitt mer og mer unormalt. Men heller ikke Moskva var det det pleide å være, med Mikhail Gorbatsjov ved roret.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme