Annonse
00:00 - 06. september 2019

Nord-Norge går så det suser. Problemet er voksesmerter, skriver Kjetil Jakobsen.

Nord-Norge går så det suser. Problemet er voksesmerter, skriver Kjetil Jakobsen.

Annonse

I likhet med Østlandet og i større grad enn Sør- og Vestlandet er Nord-Norge tradisjonelt en region preget av ulikhet. En liten elite av væreiere og godseiere eide det meste til langt inn på 1900-tallet. Folk flest var fattige fiskere, småbrukere, fangst- og sjøfolk, av blandet etnisk herkomst; norsk, finsk og samisk. Knut Hamsuns romaner er det kunstneriske monumentet over dette mangfoldige samfunnet med de dype sosiale skillene. Men Hamsuns blikk er forskjønnende. Han beundret væreieraristokratiet og foraktet arbeiderbevegelsen. I Nord-Norge gjorde arbeiderbevegelsen virkelig en forskjell, og folk har vedblitt å stemme på Arbeiderpartiet, i nedarvet takknemlighet.

Nå ser det ut til at disse lojalitetsbåndene brister. Hvordan skal man forklare Arbeiderpartiets sammenbrudd i nord? Og hvorfor er det gamle prosjektet om jernbane fra Fauske til Tromsø plutselig på alle lepper?

Slike voldsomme endringer er uttrykk for en landsdel i krise. I dette tilfellet er imidlertid krisen hverken økonomisk eller sosial. Den er diskursiv. Nord-Norge går så det suser. Det siste tiåret har ingen annen del av Norge hatt sterkere vekst og lavere arbeidsledighet. Alle næringer som er viktige i nord, går godt; fiskeri, oppdrett, turisme, industri- og bergverk, gass og olje. Siden finanskrisen i 2008 har landsdelen overtatt noe av den rollen Vestlandet lenge har hatt som økonomisk motor i kongeriket. Problemet er voksesmerter. Transportbehovene vokser raskere enn alle prognoser tilsa. Svermene av fisketrailere overbelaster veinettet. Utdanningssektoren henger etter, i en landsdel der næringslivet mangler fagfolk på mange felt.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme
Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem