Annonse
15:21 - 27. september 2019

Fra Gutenberg til Zuckerberg

Nettet helt nye rammer for menneskets kulturelle utvikling og dermed for det som kjennetegner oss som biologisk art.

En utvikling der stadig flere belager seg på nettet som sitt lager av kunnskap er bekymringsfull, skriver Hans Petter Graver. Til venstre: Facebook-gründer Mark Zuckerberg, til høyre: boktrykkerkunstens far Johann Gutenberg. Foto: Eliot Blondet / ABACA Press / NTB Scanpix. Illustrasjon: Mary Evans Picture / NTB Scanpix
Annonse

I disse dager er det fem hundre år siden Norges første trykte bok ble utgitt. Erkebiskop Erik Valkendorf i Nidaros tok initiativet til å få trykt Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense til bruk i kirker og for prester i hele Norge. Bøkene er digitalisert og kan ses og leses ved Nasjonalbiblioteket.

Boktrykkerkunsten var en revolusjon i spredningen av ord og tanker som hadde dramatiske konsekvenser. Den forandret ikke bare Europas politiske historie. Den var den direkte årsaken til død og lidelse, men også vidunderlige opplevelser og fantastiske fremskritt. Den muliggjorde en evolusjon i de bestanddeler som utgjør menneskets tanker, forestillinger og kultur med irreversible forandringer i hva det vil si å være menneske.

23. mai 1618 i Praha ble det holdt en skueprosess mot kongens kabinettsekretær og andre høye embetsmenn. Den endte med at de ble kastet ut av vinduet i tårnet i borgen i Praha. Dette var starten på tretti års krig i Europa. Etter krigen lå store deler av Vest-Europa øde, i enkelte områder var to tredjedeler av befolkning død av krig, sult og sykdommer. Noen områder brukte hundre år på å komme seg tilbake til det økonomiske og sosiale nivået før krigen. Europas politiske landskap ble gitt en helt ny utforming med freden i Westfalen.

Det lar seg hevde at disse for Europas skjebnesvangre rystelsene var en følge av Johannes Gutenbergs oppfinnelse av den bevegelige trykksatsen hundre og femti år før. Gutenbergs oppfinnelse la grunnlaget for massefremstilling av bøker og trykksaker. Dette la grunnlaget for spredning av Bibelen i lokale oversettelser utenfor rekkene av kirkens menn. Det gjorde det også mulig å trykke og spre religiøse og politiske pamfletter.

Uten disse mulighetene kunne ikke Luther og andre ha gjennomført reformasjonen, og uten reformasjonen ingen trettiårs krig i Europa.

Spredning av tanker og tradisjoner er det som først og fremst kjennetegner menneskets egenart. Gjennom slik spredning får mennesket det som den amerikanske filosofen Daniel Dennett kaller tenkeverktøy: matematikk, logikk, bevissthet, etisk refleksjon og mye annet. Ved at tanker mangfoldiggjøres og spres så kan de også kumuleres, både horisontalt og vertikalt. Mennesker kan samarbeide om forståelse og løsninger som ligger utenfor rekkevidden til en enkelt person, og vi kan bygge videre på resultatene til våre forgjengere. Dagens fremskritt er bare mulig fordi vi står på skuldrene til tidligere tiders kjemper.

Spredning av tanker kan også bevege, engasjere og forføre. Slik spredning skaper dermed ikke bare muligheter, men også en kraft som kan få mennesker til å samle seg om de største prosjekter, men som også kan være destruktiv.

Boktrykkerkunsten var en teknologi som bragte kulturens spredning og vekst opp på et nytt nivå. I en gren av den kognitive filosofien, memetikken, blir ord og andre biter av tradisjon sammenlignet med gener. Som genene har memene som mål å reprodusere seg. De sprer seg ved å feste seg i hjernen til mennesker og derfra spre seg videre. Noen lykkes godt, andre lykkes dårligere. De som er best tilpasset omgivelsene lykkes best. Det vi kaller kultur og tradisjon, er summen av disse memene. Dermed kan evolusjonsteorien brukes til å beskrive og forklare kulturens utvikling.

Utvikling av skriften øker memenes mulighet for spredning radikalt. I skriftstykker kan memer overleve som sporene til miltbrann før de plutselig spres ved at noen kommer over dem. Trykkekunsten øker sprednings- og infeksjonsmuligheten radikalt. Slike endringer kan ha vidtrekkende følger, noe vi så med reformasjonen og de påfølgende katastrofale rystelsene over Europa.

De siste tiårene har vi sett en ny revolusjon i memenes spredningsmuligheter gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologien, særlig internett og de sosiale mediene. Selv om det er for tidlig å si hvilke rystelser det vil føre med seg, kan vi allerede nå se store forandringer. Gjennom tankenes og informasjonens lette tilgjengelighet legger folk mindre vekt på å tilegne seg dem og lagre dem i egen hukommelse. I USA står de nå for første gang overfor en ny generasjon som er dårligere utdannet enn foreldrene.

Folk som har mindre kunnskaper og færre tankeverktøy lagret i hjernen, står dårligere rustet overfor demagogi, manipulasjon og destruktive memer enn de som har mer. En utvikling der stadig flere belager seg på nettet som sitt lager av kunnskap er derfor bekymringsfull. Vi ser hvordan nettets ekkokamre gir memer mulighet til spredning og utvikling på helt nye måter som er uavhengig av at de er tilpasset de praktiske og etiske behov som samfunnet har. Det setter helt nye rammer for menneskets kulturelle utvikling og dermed for det som kjennetegner oss som biologisk art. Dette er kanskje en av de største utfordringene menneskeheten står overfor i dag.
 


Overskriften er lånt fra tittelen til boken til John Naughton, From Gutenberg to Zuckerberg Disruptive Innovation in the Age of Internet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme