Annonse
00:00 - 06. september 2019

Forskeren Curt har våknet

Folkeopplysningen opererer i grenselandet mellom journalistikk og forskning. Og journalister har ikke bevissthet om den gråsonen, mener Curt Rice.

Curt Rice inviterte han seg selv til å holde seminar for NRK om «forskningsmetoder, forskningsetikk og verdien av fagfellevurdering». Arkivfoto: Christian Belgaux
Annonse

Midt i debatten

  • Rektor ved Oslomet
  • På torsdag inviterte han seg selv til å holde seminar for NRK om «forskningsmetoder, forskningsetikk og verdien av fagfellevurdering». 
  • Bakgrunnen er at det på onsdag ble gjort kjent at NRK Folkeopplysningen har gjennomført et eksperiment der de har eksponert elevene ved Lillestrøm videregående skole for falske nyheter til fordel for Senterpartiet i forkant av skolevalget.
  • Sp fikk 3,1 prosent av stemmene ved skolen, en oppgang på 1,1 prosentpoeng fra forrige skolevalg. 

– På Twitter i dag skriver du: «Skolevalgstuntet fra #NRK kan antyde at journalister forstår hverken forskningsmetoder, forskningsetikk, og verdien av fagfellevurdering». Du sier deg også villig til å stille til seminar for å oppklare. Curt, her får du dine tilmålte minutter: oppklar! 

– For det første omtaler de det de gjorde som et eksperiment, og det vekker forskeren i meg. Mange av dem som deltok i eksperimentet er mindreårige elever under atten år. Det er noen ganske tunge etiske prosesser knyttet til å gjøre eksperimenter på den aldersgruppen. Det samme gjelder kanskje i enda større grad når deltagerne ikke vet at de deltar. Om en forsker ved Oslomet skulle gjort noe tilsvarende måtte det passert diverse etiske komiteer. Det skulle vel egentlig bare mangle. 

– Men ingen har vel hevdet at journalistikk og forskning er det samme?

– Men er det sånn at så lenge du er journalist, så kan du gjøre eksperimenter, noe som minner om forskning? Det er klart, ingen ble syke eller skadet, så jeg skal ikke blåse det opp. Det hadde kanskje gjort seg om programmet hadde snakket med en forsker for å være trygg på metoden. Det har de kanskje gjort, ikke vet jeg. Men det er i alle fall normer og prosedyrer som er lovfestet, og det er vårt ansvar som forskningsinstitusjon å gjøre det kjent. Der har vi visst ikke lyktes.

– Er ikke skillet mellom journalistikk og forskning helt ålreit, for ikke å si viktig, å opprettholde?

– Jo. Men det er nettopp det som er spennende her. NRK opererer i skjæringspunktet mellom journalistikk og forskning, og poenget er at journalister ikke har en bevissthet om den gråsonen. Jeg ønsker tettere samarbeid og god dialog med journalister. På samme måte som at forskere kan lære å formidle, kan forskere lære journalister denne etiske bevisstheten. 

– Noen trekker frem at dette er god læring i kildekritikk for de involverte elevene. Tror du ikke dette kan være en tankevekker som kan vise hvor enkelt det er å manipulere valg?

– Jeg ser helt klart de pedagogiske sidene. Prosjektet er veldig spennende, men det er mange vurderinger som alle som gjør et eksperiment må gjøre.

– Du er rektor for universitetet med Norges kanskje viktigste journalistutdanning. 

– Det liker jeg å tro, ja!

– … er det viktig at studentene «forstår verdien av fagfellevurdering», slik du skriver på Twitter, i sitt profesjonelle virke?

– Det er det. Men så blir jeg litt svar skyldig, for jeg vet ikke i hvilken grad det er til stede i undervisningen. 

– Til sist må jeg spørre deg: Synes du det er deilig å snakke med Morgenbladet om noe annet enn Oslomet-navnet?

– Hvis du inviterer meg på internseminar i redaksjonen for å snakke om det, så kommer jeg veldig gjerne, for dere tar grundig feil om språknormering. Jeg har allerede kranglet mye med Paal Uvaag (Morgenbladets huslingvist red. anm.) om dette, og jeg tror ikke det tar slutt med det første. 

– He-he. Nei. 

– Jeg sa til styret mitt i dag tidlig at vi må takke Morgenbladet for at navnet vårt er blitt så kjent. Så takk for det!

– Bare hyggelig?

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme