Debatt

En pris gjør ikke Drammen til Norges beste kulturkommune

En kommune godt nede på 100-tallet på Kulturindeksen kan ikke samtidig være den ypperste.

12. august ble vår hjemby Drammen tildelt prisen som årets kulturkommune. Vi skulle ønske at vi kunne slutte oss helhjertet til gratulasjonene. Men det er noen spørsmål som gnager: Er vi virkelig Norges beste kulturkommune? Og kom denne utmerkelsen litt for tidlig? Morgenbladet avla 16. august en reportasjevisitt som delvis bekrefter disse bekymringene. Vi – som kulturarbeidere og kulturpolitikere lokalt – vil gjerne bruke muligheten til å drøfte dette videre.

Telemarksforskning har i en årrekke laget Norsk Kulturindeks og Norsk Idrettsindeks. Disse skal vurdere norske kommuner på blant annet infrastruktur, offentlige tilskudd og deltagelse blant utøvere og publikum. Drammen har i mange år scoret høyt på idrettsindeksen. Dette har politikere og idretten selv – med rette – vært stolte av.

På Kulturindeksen har derimot Drammen sunket gradvis nedover de siste årene. Fra en hederlig plassering midt på 50-tallet i 2012, falt vi ned til 152. plass på siste rangering. Kommuner som gjør det dårlig på Kulturindeksen skylder ofte på at tallene ikke stemmer med virkeligheten. Men dersom man anerkjenner den ene indeksen, så kan man ikke samtidig avvise den andre. Forskningsmetoden er den samme. Selv om 2017-rangeringen mangler besøkstall for biblioteket vårt, så kan uansett ikke en kommune godt nede på 100-tallet samtidig være den ypperste. Det gir ikke mening.

Med våre nye storkommunevenner Nedre Eiker og Svelvik på henholdsvis 395. og 288. plass, bør dette tas på alvor. Mye går bra i kultur-Drammen. Vi slutter oss gjerne til Morgenbladets «fire pluss-terningkast».

Suksessene med flerkulturprogrammet Interkultur, Norges største folkefest Elvefestivalen, KinoCity, Strømsø Aterliersenter og høstprogrammet til Drammen Scener er positive eksempler. Før sommeren fikk vi også vedtatt et viktig kulturpolitisk prinsipp som sikrer kulturen og utelivet forrang i støyklagesaker i sentrumsområdene. Samtidig blinker en del røde lamper.

Frivillige lag og foreninger sier at de ikke har råd til å bruke storstuene Union Scene og Drammens Teater til øving og fremføring. Det frivillige kulturlivet ligger årevis bak idretten når det kommer til prioriteringer for infrastruktur. De barna som bor lengst unna kulturskole (og til dels i korrelasjon med inntektsnivå), bruker tilbudet i mindre grad enn andre. Det er også fremsatt påstander om at de ansatte i kulturadministrasjonen opplever munnkurv.

I fjor vedtok bystyret en stor kulturplan. Den har gode intensjoner og flere sterke tiltak – men vil kreve betydelig finansiering og arbeid for å lykkes. Vi i De Grønne har, sammen med våre blå budsjettkamerater, økt bevilgningene til kultur. Vi er klare for å fortsette dette løftet sammen med alle kulturpartier, men krever samtidig en realitetsorientering.

Drammen er ikke Norges beste kulturkommune – ennå – og blir ikke det av en prisutdeling. Men det er mulig, dersom kultur prioriteres riktig, sterkt og målrettet i årene fremover.

Herman Ekle Lund

4.-kandidat, Miljøpartiet De Grønne i Drammen

Ståle Sørensen

1.-kandidat, Miljøpartiet De Grønne i Drammen, Nasjonal talsperson for kulturpolitikk i MDG

Mer fra Debatt