00:00 - 27. september 2019

Den kulturelle volden mot kvinner med funksjonsnedsettelser er så normalisert at vi ikke ser den, skriver Sumaya Jirde Ali

Når blir omsorg for kvinner med funksjonsnedsettelser til vold, spør Sumaya Jirde Ali.

Blind kvinne med hjelper som bevisst legger nøklene for høyt oppe slik at den blinde må lete i flere timer. Eller en assistent som bevisst ommøblerer hjemmet slik at hun skader seg. Tenk å ha et fiendtlig hjem! Og det bare fordi man sa ifra, takket nei til å gi seksuelle tjenester i bytte mot hjelp og assistanse som en har rett og krav på. «Intim vold», kaller svenske Denise Nydén dette fenomenet. Nydén, som selv er blind, har samlet historier fra kvinner og jenter med funksjonsnedsettelse, og skapt det svenske oppropet #SlutVillkorat.

Hva lærer metoo-kampanjen oss om overlappingen av kjønn, legning, etnisitet, klasse, alder og funksjon? Det er to år siden kampanjen, som først ble skapt av borgerrettighetsaktivisten Tarana Burke i 2006, fikk verdensomspennende oppmerksomhet. 17. til 19. september deltok jeg på en tre dager lang internasjonal konferanse om metoo fremover. Konferansen hadde som mål å svare på følgende: Hvorfor fikk kampanjen oppmerksomhet først i 2017, og hvordan påvirket den ulike sektorer, samfunn og land? Hvilken påvirkning vil metoo ha på likestilling i de nordiske landene?

Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»