Ideer

By mot land, med ny vri

Tidligere var det målsak og religion som splittet – i dag er det miljø og innvandring.

---

Midt i debatten

Jan Arild Snoen er forfatter, samfunnsdebattant, journalist og kommentator i Minerva.

Konfliktlinjen mellom by og land synes revitalisert de senere årene, samtidig som det urbane MDG og det distriktsprofilerte Senterpartiet styrker seg før kommunevalget i høst.

---

– I en artikkel i Minerva, «Fra målstrid til elsykkel», skriver du om hvordan konflikten mellom sentrum-periferi tidligere var preget av kulturelle, eller motkulturelle, kampsaker, mens man i dag skiller lag på mer saksavgrenset grunnlag, som miljø og innvandring. Hva har skjedd?

– At kristendom og avholdssaken er blitt mindre viktige, handler om grunnleggende utviklingsprosesser som gjelder hele Norge. Også bygdefolk flest er blitt vindrikkende ateister. Når det gjelder innvandring, så har vi veldig mye forskning som tyder på at folks nærhet til innvandrere er avgjørende for deres syn på dem. Jo flere innvandrere du har rundt deg, jo mindre skeptisk blir du til dem. Når det gjelder miljøsaken, derimot, synes jeg det er vanskelig å forstå hvorfor akkurat dette splitter såpass mye.

– Fordi klimaendringer rammer folk på landet like mye som folk i byene? 

–Ja, og man kunne fint tenke seg at bygdefolk var mer engstelige enn byfolk for klimaendringer, fordi bøndene merker det direkte på avlingene. Men jeg har ingen god forklaring på dette.

– Kan det hende at det såkalte opprøret mot de urbane elitene skyldes at en konflikt som før var mer kulturell, nå er blitt mer klasseorientert, i den forstand at folk på bygdene føler seg mer annenrangs?

– Jeg tror ikke det er noe nytt. Det har alltid vært en økonomisk konfliktlinje her, en følelse av at noen står for den reelle verdiskapningen mens andre bare flytter papir. På landet er det en veldig sterk oppfatning av at verdiskapning er det man kan se fysisk.

– Hva betyr det for norsk politikk at sentrum-periferikonflikten har fått et nytt innhold?

– Det gjenstår å se. Historisk vet vi at konflikter i denne dimensjonen handler mye om identitet, jamfør språk og religion, og dersom for eksempel innvandringsskepsisen over tid også får en identitetsdimensjon, kan det hende at bygdefolk begynner å tenke på seg selv som de «egentlige» nordmennene. I så fall blir vi mer lik USA, hvor republikanerne står særlig sterkt på landsbygda, hvor også nostalgien over det hvite USA slik det en gang var, er utbredt. Men foreløpig ser jeg ikke at slike oppfatninger er særlig utbredt her.

Mer fra Ideer