Jeg føler meg beæret over at min bok Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst er omtalt over en hel side i Morgenbladet 2. august 2019 med overskriften «Drømmeleser søkes».
Forfatteren av bokomtalen, Frode Helmich Pedersen, er tilknyttet Universitetet i Bergen som førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Han har valgt å anlegge det han selv karakteriserer som en «litt sarkastisk tone» i sin omtale av Skrivekoden. Det er opplysende. Å skrive sarkastisk betyr å skrive en tekst i en hånende og nedsettende tone. Formålet er å latterliggjøre den eller det du skriver om, i dette tilfellet boken og forfatteren. Det kan du få til ved å plukke enkeltstående ord, uttrykk, setninger og andre bruddstykker ut fra sin sammenheng, og bruke og tilpasse det slik at det får en nedlatende valør. Du utelater behendig alt som ikke gir næring til sarkasmen.
Sarkasme inngår ikke i mine råd om hvordan du skriver en god og effektiv tekst. Formålet er etisk og moralsk tvilsomt, og vil sjelden fungere konstruktivt inn i en samfunnsdebatt. Sarkasme kan også oppfattes som et utslag av og uttrykk for en faglig arroganse.
Så innrømmer Helmich Pedersen at hans valg av en sarkastisk tone «ikke er særlig konstruktivt av meg». Det har han rett i.
Skrivekoden består av ti råd, eller skrivenøkler, som skal inspirere leserne til å skrive bedre tekster om sak og fag. Metoden baserer seg på tretti års erfaring med egne og andres tekster. Rådene er testet ut i forelesninger, skrivekurs og i mitt arbeid som skrivetrener for forskere og andre fageksperter med god effekt.
Sarkasme inngår ikke i mine råd om hvordan du skriver en god og effektiv tekst.
På tross av romslig spalteplass, nøyer Helmich Pedersen seg med å kommentere kun ett av de ti skriverådene, løsrevet fra sammenhengen det inngår i. Derfor vil jeg, slik at Morgenbladets lesere vet hva sakens kjerne var, fortelle hva de ti skrivenøklene i Skrivekoden består i.
1: Skriv med følelser og inspirasjon. Skal du skrive godt, må du vise ditt engasjement og lidenskap gjennom teksten. Skriv til hjertet, ikke bare til hodet.
2: Vis hva du har på hjertet. Godt innhold er suksessfaktoren i all kommunikasjon. Du må ha noe nytt og/eller nyttig å bidra med.
3: Bestem deg for hvem du vil skrive for. Skal du lykkes i å kommunisere godt med leserne dine, må du bestemme deg for hvem du har mest lyst til å skrive for.
4: Finslip språket ditt. Skrivekoden gir konkrete språktips til forskere og eksperter som ønsker å skrive for folk utenfor eget fagområde.
5: Bestem deg for hva teksten skal utrette. En god og effektiv tekst kan bevege og berøre leseren din, og få henne til å gjøre det du vil hun skal gjøre.
6: Lag overskrifter som gir folk lyst til å lese teksten din. Selv den beste tanke og idé risikerer å forbli ulest om den gjemmes bak en kjedelig overskrift.
7: Skriv det på 140 tegn. Spissformuler hovedbudskapet ditt på rundt 140 tegn. Du må skrive en djevelsk god inngang om du skal overbevise leseren om at det er verdt å bruke tid på å lese teksten din.
8: Gjør teksten relevant og interessant. Det er ikke nok å skrive forståelig. Du må gjøre teksten relevant og interessant for leserne.
9: Be andre kommentere teksten, og lytt til rådene når du skriver en ny, bedre versjon.
10: Finn din personlige stemme og stil.
Jeg har ikke sagt eller skrevet at akademiske tekster er dårlige fordi de er akademiske, slik Helmich Pedersen tillegger meg. Jeg hevder derimot at en akademisk skrivestil er uegnet hvis du ønsker å skrive for folk utenfor ditt eget fagområde. Lar du deg inspirere av en eller flere av skrivenøklene, øker du sannsynligheter for å bli publisert og lest. Så påstår bokanmelderen at Skrivekoden som bok (!) «synes å være helt uvitende om at det finnes en skriftkultur». Det er vås. Uansett om du måtte mislike en bok, vil den måtte basere seg på tidligere skriftkultur. Skrivekoden ser også fremover, og hjelper deg til å skrive tekster som fungerer godt i digitale landskap.
Jeg har aldri «markedsført» meg som noen guru. Jeg har deltatt i samfunnsdebatten på mine fagområder, i likhet med Helmich Pedersen. For øvrig er jeg ikke lenger tilknyttet BI, men er fagsjef for forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.
Audun Farbrot