Annonse
00:00 - 23. august 2019

Folkeviljens finale: Brexit er i ferd med å bli den store prøven på om folket vet best, skriver Øivind Bratberg

Brexit er i ferd med å bli den store prøven på om folket vet best, skriver Øivind Bratberg.

Annonse

Boris Johnson har vært Storbritannias statsminister i tre og en halv uke. Foreløpig er linjen klar: Britene skal ut av EU 31. oktober – helst med en avtale, men i så fall med betydelig ettergivelse fra Brussels side. Skjer ikke det, skal Storbritannia ut uansett, og beredskapen for å klare det er snart på plass. Britain can take it, come what may.

Johnsons eksentriske ytre gir gjerne en myk innramming til det som innenfor er langt mer hardt og konsist. Som retorisk grep er det effektivt: Boris kan være både jovial spøkefugl på plenen og kynisk strateg i samme stund, og han appellerer til ulike sosiale lag på de dertil egnede premisser. Men finnes det en gjennomtenkt strategi for det han nå gjør?

Helt umiddelbart minner Johnsons brexit-politikk om det man i spillteorien kaller et «chicken»-spill. Analogien er to biler som for full fart kjører mot hverandre i en farlig manndomsprøve. En av dem bør vike – minst en av dem vike for å unngå den store smellen. Det beste utfallet for hver av sjåførene er at motparten viker, mens det verste utfallet er om ingen viker. I så fall ville det tross alt være bedre å vike unna selv. Da berger man i alle fall liv og helse. Men hva om motparten uansett ville ha veket unna om man kjørte på, slik røffe gutter skal?

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Enhver by med respekt for seg selv skal bli en smartby.»