Annonse
00:00 - 09. august 2019

Festivaler er klimavennlige

 Det er bra for miljøet å skape byer man ikke vil reise vekk ifra, skriver Danby Choi.

Tett på publikum: Britiske Idles spilte på Øyafestivalen onsdag 7. august. Foto: Per-Otto Oppi / Gonzales Photo / NTB scanpix
Annonse

I februar i år skriver Morgenbladets kulturjournalist, Marius Lien, en nyhetssak om festivalen som klimabombe. Og nå, tett opp mot Øyafestivalen, kommer oppfølgeren «Flyr fortsatt til Øya».

Øyafestivalen har ikke kommet opp med løsningen på den katastrofale, globale klimakrisen helt ennå, altså. Og da holder det tydeligvis ikke med det som ellers er Europas grønneste festivalholdning. «Øya innfører gjenbruksglass og fossilfrie anleggsmaskiner, mens artistene kommer flyvende», skriver Marius Lien.

Ikke at vi har så sabla god tid på å redde kloden. Og kritiske spørsmål er vel og bra. Hadde bare ikke spørsmålene vært så naive.

Jeg forstår ikke kritikken i Morgenbladets dekning. Kritikkens premiss forutsetter at hvert eneste move vi tar, redder verden, og i et så mikroskopisk perspektiv at man ikke får med seg det større bildet, synergieffektene og de faktiske konsekvensene av en festival som Øyafestivalen.

Man kunne like godt skrevet artikler om at vi føder barn vi vet skal dø. Eller litt mer nærliggende: At vi føder barn selv om vi vet at det er det minst miljø- og klimavennlige vi gjør.

For meg er det innlysende, selvsagt uten å være blind for at det kan fremstå kontraintuitivt – at turnévirksomhet er klimavennlig. Hvorfor? Jo, fordi det inviterer artistene til verden, og ikke verden til artistene.

Når festivalene dessuten promoterer grønn livsstil, om så bare i en konseptuell uke på Øyafestivalen, frontes bærekraftige levemåter gjennom «alternative» samfunn hvor man jobber mindre og leker mer. Festivaler oppfordrer i seg selv til klimavennlig oppførsel gjennom oppfordring til pengebruk på opplevelser og service, fremfor på ting og tang.

Man kunne like godt skrevet artikler om at vi føder barn vi vet skal dø.

Man kan selvfølgelig booke og leve mer lokalt, men for et utrolig tap det ville være å ikke kunne oppleve musikk fra andre kontinenter uten at det internasjonale publikummet må ta ut på turné som verdens største band.

Lokalt er bra, men vil alltid være klaustrofobisk kjedelig alene. Lokal utvikling kan handle om å lage kule byer man ikke vil reise vekk fra fordi man her kan oppleve kulturuttrykk av høy kvalitet, også fra andre deler av verden. Det er bra for klimaet at Oslo er en mangfoldig by man skaper tilhørighet til ved å booke internasjonalt.

Om vi er hundre- eller tusenvis som spleiser på en artist, et bands eller til og med et orkesters utslipp – som dessuten logistisk organiseres smart og utslippseffektivt ved at de tilbyr arrangører i nabobyene såkalte «flight shares» (en naturlig del av turnévirksomheten) – så er dette et grønt alternativ. Selvsagt ikke sett opp mot å kansellere alle fremtidige «internasjonale konserter» (om man var så naiv at man la til grunn at folk ikke ville tatt til flyene for å oppleve favorittartistene sine på andre siden av dammen, i så fall), men ville ikke det vært ganske så grått i seg selv?

Miljøpolitikk handler om å lage gode byer å leve i. Og jeg tror folk flest kan fly mindre, helst aldri, og likevel tillate at noen gjør det som en del av sitt profesjonelle virke. Flyplasslivet er tross alt ekstremt uglamorøst, spør du meg.

Heia festivalene.
 

Danby Choi. 

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme