Annonse
00:00 - 30. august 2019

Det tok meg noen sekunder. Så ble jeg dypt rørt, skriver Sumaya Jirde Ali

Det tok meg noen sekunder. Så ble jeg dypt rørt, skriver Sumaya Jirde Ali.

Annonse

*** 

Storesøster og jeg har nettopp landet ved Tom Bradley Terminal på Los Angeles International Airport, og er på vei til U.S Customs and Border Protection. Det første som slår meg, er hvor mangfoldige de ansatte er. Amerikanske ansikter med asiatiske og afrikanske trekk veileder de reisende med hyggelige, imøtekommende stemmer. En kvinne i turban forteller meg og søster at vi må til siden hvor alle med Visa Waiver, et program som lar statsborgere fra visse land reise til USA som turister uten å anskaffe seg et visum, skal stå. Jeg er nervøs, jeg skjelver, tanken på å ikke komme inn har holdt meg med selskap siden vi bestemte oss for å besøke søskenbarnet vårt i San Jose. Rasistiske konstruksjoner som the Muslim ban. Historier om mennesker som hadde tillatelse til å reise, men som likevel ikke slapp inn og ble sendt tilbake. Slike tanker befolket hodet mitt. På den ti timer lange flyturen til LA tenkte jeg på landegrenser, på kameraovervåkning, fingeravtrykk, på omreisende kropper hvis bevegelsesfrihet ble innskrenket.

***

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Enhver by med respekt for seg selv skal bli en smartby.»