Kommentar

Det er skremmende hvis helsepersonell ikke kan mene noe annet om kjønn enn stortingsflertallet, skriver Espen Ottosen.

I juli startet en rettssak i England. Den kristne legen David Mackareth hevder at han ble sagt opp fordi han – for å sitere BBC – ikke gikk med på å kalle en skjeggete mann på 1,80 for «madam». Legen uttalte at alle pasienter, uansett bakgrunn, skal møtes med medfølelse, men håpet at retten akseptere at han ikke ville la seg presse til å bruke et språk som både var uærlig og i strid med troen hans.

---

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp.

Spaltistene er Kristin Fridtun, Espen Ottosen, Nora Mehsen og Kyrre Wathne.

---

Dette handler altså om «feilkjønning», «misgendering» på engelsk, av transpersoner. Rettssaken i England har avdekket at legen og hans overordnede er uenige om hvorvidt han faktisk ble sagt opp, men det gjør ikke temaet mindre aktuelt. I USA har New York innført en lov som – i hvert fall ifølge jussprofessoren Eugene Volokh – betyr at feilkjønning kan bøtelegges.

I 2016 gikk psykologiprofessoren Jordan Peterson kraftig ut mot en kanadisk lov som han hevdet ville kriminalisere «feilkjønning». Debatten i etterkant førte til at professoren plutselig ble verdenskjent. Så er det uenighet om han faktisk misforsto lovens konsekvenser.

Også i Norge har feilkjønning skapt debatt. I utvidet forstand handler temaet ikke bare om ordbruk, men også om hvorvidt transpersoner – på alle arenaer – skal behandles ut fra kjønnet de identifiserer seg med. I 2017 ble en transkvinne nektet adgang til Vestkantbadet på en «damedag». Etter en rekke kritiske medieoppslag beklaget Vestkantbadet hendelsen.

Det betyr imidlertid ikke at transkvinner uten videre gis adgang til kvinnegarderober. «Hvis du skal dusje i våre garderober og har et mannlig kjønnsorgan, så går du i herregarderoben. Har du kvinnelig kjønnsorgan, så går du i damegarderoben» uttalte Bjørn Maaseide, leder for Sats Norge, til Aftenposten noen dager etter at Vestkantbadet kom med sin beklagelse.

Jeg anerkjenner fullt ut at noen opplever en konflikt mellom opplevd kjønn og biologisk kjønn, altså opplever «kjønnsdysfori». Det er altså ingen tvil om at de det gjelder befinner seg i en sårbar og vanskelig situasjon.

Selv er jeg usikker på om det faktisk gir god mening, og er korrekt, å omtale en person som biologisk er mann som kvinne. Likevel ønsker jeg ikke bevisst å feilkjønne personer. For meg handler dette først og fremst om å vise respekt og høflighet.

Men helsepersonell kan befinne seg i en litt annen situasjon. Nasjonal Behandlingstjeneste for Transseksualisme (NBTS) ved Rikshospitalet gir ikke kjønnskorrigerende behandling til enhver som sier at han eller hun er «født i feil kropp». Er det en form for feilkjønning?

I et liberalt demokrati vil vi ofte navigere ut fra prinsippet om at den enkelte bør ha frihet til å gjøre hva man ønsker så lenge ikke andre skades. Hva da med feilkjønning? Luca Dalen Espseth, som omtaler seg som transmann, skrev slik i Aftenposten 8. mai 2018:

«Jeg kan leve med alle disse som mener at jeg aldri kan bli en ekte mann, at jeg ikke har skal ha rett på helsehjelp, at jeg er psykisk syk eller at jeg bare burde levd livet mitt som kvinne. Jeg tåler det, men mange andre tåler det ikke. Mange tar stor skade av at det offentlige ordskifte bærer preg av feilkjønning, mistro og fremstilling av våre liv som et nytt og problematisk samfunnsfenomen».

Nå skriver ikke Dalen Espseth spesifikt om kriminalisering av feilkjønning. Men sannsynligvis kan han ikke akseptere at helsepersonell opptrer slik at andre mennesker utsettes for «stor skade».

Jeg er generelt skeptisk til påstander om at ytringer kan gjøre «stor skade». For slik fjerner vi et viktig skille mellom ord og handlinger. I et samfunn der ytringsfriheten skal være vid og romslig, må vi faktisk tåle at mennesker blir fornærmet eller krenket. Jeg tror unge kristne og muslimer kan oppleve en påstand om at religiøs tro er en mental sykdom, men vi bør ha en svært høy terskel for å hevde at slik språkbruk gjør skade.

Jeg er generelt skeptisk til påstander om at ytringer kan gjøre «stor skade».

Mitt poeng er ikke å bagatellisere viktigheten av at vi anstrenger oss for å opptre saklig, vennlig og høflig både i den offentlige debatt og ansikt til ansikt med medmennesker. Men juridisk er det like fullt problematisk å kriminalisere feilkjønning eller pålegge helsepersonell å mene at kjønn ikke bestemmes av biologi.

Selvsagt kan transpersoner kjenne seg krenket hvis en lege problematiserer deres opplevde kjønnsidentitet. Men i et pluralistisk og mangfoldig samfunn må vi faktisk tåle ulike forståelser av kjønn ved siden av hverandre. Det er ikke hatprat å mene at et menneskets kjønn ikke avgjøres av følelser. Fører det til sanksjoner å mene at kjønn først og fremst er en biologisk realitet, ensretter vi samfunnet.

Espen Ottosen er teolog og filosof

Mer fra Kommentar