Annonse
12:20 - 18. juli 2019

Å sette proppen tilbake

Vi har fjernet proppen som førte til at Oslos sykehus har stått på vent og til forfalls i mange år. Michael Tetzschner og Kjersti Toppe vil sette den tilbake.

Fagfolkene skal lyttes til før det blir endelig bestemt hvordan akuttbehandlingen skal organiseres, slik at vi beholder og bevarer kompetansen og gir pasientene et godt tilbud, skriver helseminister Bent Høie. Arkivfoto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Noen av dem som vil stoppe byggingen av Oslos nye sykehus forsøker å gi inntrykk av at beslutningen er tatt i strid med loven av ansiktsløse byråkrater med liten innsikt og tvilsomme hensikter.

Både Høyres Michael Tetzschner (Morgenbladet, 5. juli) og Senterpartiets Kjersti Toppe vil stoppe prosessen med helseforetaksloven i hånd. Begge mener å vite at loven innebærer at store avgjørelser om nye sykehus må tas av Stortinget. Men det stemmer ikke.

Hverken helseforetaksloven eller lovens merknader sier noe slikt. Loven slår fast at saker av vesentlig karakter ikke skal avgjøres av helseforetaket selv, men det betyr ikke at de skal forelegges Stortinget.

Helseforetaksloven slår derimot fast at helseministeren er øverste myndighet og skal fatte beslutninger i store saker som bygging av nye sykehus og endring av sykehusstruktur. Sykehusene og de regionale helseforetakene har ansvar for å planlegge sykehustilbudet slik at befolkningen får forsvarlig behandling når det trengs. Dette ansvaret inkluderer planlegging av fremtidens sykehustilbud.

Vi er endelig i gang med å bygge opp et nytt og bedre sykehustilbud for Oslos befolkning. Da vi tok bestemmelsen i 2016 trakk vi ut en propp som hadde ført til at Oslos sykehus hadde stått på vent og til forfalls i mange år. Klinikkbygget på Radiumhospitalet var i elendig forfatning. Byens legevakt hadde stort behov for nye lokaler. Sikkerhetsavdelingen i psykiatrien var i dårlig forfatning og det gikk jevnlig store beløp til Ullevål der gulvene sprakk og murpussen falt fra veggene. Uklarheten og uvissheten om hovedstadens fremtidige sykehustilbud var en propp i systemet som gjorde at alt stoppet opp.

I 2016 gikk et samlet styre i Helse Sør-Øst, inkludert de ansattes representanter, inn for en løsning med nytt akuttsykehus på Aker, et samlet regionsykehus på Gaustad, en ny sikkerhetsavdeling innen psykiatri og en videreutvikling av kreftsykehuset på Radiumhospitalet. Dette målbildet ble vedtatt av meg samme år. Da vi gjorde dette, fjernet vi proppen som hadde satt alt på vent i Oslo.

Nå er byggingen av nytt klinikkbygg og protonsenter i gang på Radiumhospitalet. Oslo kommune har begynt å planlegge ny storbylegevakt som skal ligge i tilknytning til det nye akuttsykehuset på Aker. Lånesøknad for nytt akuttsykehus på Aker og et felles regionsykehus på Gaustad er oversendt regjeringen. Planene er blitt justert underveis, både etter innspill fra fagpersoner og fordi utviklingen har gått i en litt annen retning enn man trodde. Slik skal det være i fortsettelsen også.

Innvendingene som har kommet fra akuttmiljøet på Ullevål er blitt tatt på alvor. Fagfolkene skal lyttes til før det blir endelig bestemt hvordan akuttbehandlingen skal organiseres, slik at vi beholder og bevarer kompetansen og gir pasientene et godt tilbud. Oslos nye sykehus skal etter planen stå ferdig i 2030. Det er på høy tid. Byens innbyggere har lenge nok ligget på seksmannsrom med skjermbrett og toalett på gangen. Tetzschner og Toppe må gjerne ha meninger om hvordan helseforetaksloven skal fortolkes. Det er langt mer alvorlig at de vil stoppe det vi har startet på.

Om vi skal gå tilbake til 2016 og starte prosessen på nytt vil det koste 13 milliarder mer og vare syv år lenger. Da setter vi proppen tilbake og Oslos sykehustilbud på vent igjen.

Bent Høie

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»