Kommentar

Seksualmoral handler ofte om mer enn hva som skader andre, skriver Espen Ottosen

Se for deg en mann som går inn i et supermarked. En gang i uken kjøper han en kylling. Når han kommer hjem, har han sex med den. Deretter steker han den og spiser den.

Dette eksemplet bruker psykologiprofessor Jonathan Haidt i boken The Righteous Minds fra 2012 – en bok som vakte både jubel og oppsikt. Han konstruerte nevnte eksempel for å lage trøbbel for dem som mener at etikk bare handler om å si nei til adferd som faktisk skader andre. For også mange med en slik overbevisning reagerer med avsky hvis en mann har sex med en død kylling.

I etterkant av min forrige artikkel om Pride har flere skrevet i sosiale medier om hvor ubegripelig det er at kristne mener noe som helst om seksuallivet til voksne mennesker. For disse er seksualmoral fullt og helt en privatsak så lenge ingen blir skadet. Men er det opplagt at etikk utelukkende handler om å si nei til det som skader andre?

---

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp.

Spaltistene er Kristin Fridtun, Espen Ottosen, Nora Mehsen og Kyrre Wathne.

---

På et politisk nivå slåss jeg for at mennesker skal få lov å utfolde sin seksualitet som de ønsker det – såfremt vi står overfor frivillige handlinger mellom voksne. Men politikk og etikk er to ulike størrelser. Fortellingen om mannen som har sex med en død kylling illustrerer akkurat dette. Jeg ser det ikke som viktig å forby eller straffeforfølge en slik seksuell handling. Men hvorfor er det problematisk å mene at en slik adferd er galt og umoralsk?

Jeg mener en del om seksuell moral og umoral. Det betyr ikke at jeg vil bestemme hvordan andre bør leve. Derimot synes jeg det er interessant og viktig å diskutere hvordan vi mennesker best bør forvalte vår seksualitet. Og jeg synes debatten blir snever hvis det på forhånd slås fast at etisk argumentasjon utelukkende handler om å påvise at noen er et uskyldig offer for en handling.

Jeg synes det er interessant og viktig å diskutere hvordan vi mennesker best bør forvalte vår seksualitet.

I stor grad diskuterer Jonathan Haidt forholdet mellom fornuft og følelser når temaet er etikk. Hans påstand – som underbygges med mye interessant forskning – er at en etisk overbevisning først og fremst skyldes følelser og intuisjoner.

Så hva gjør fornuften? Jo, den leter etter gode grunner for at vi reagerer følelsesmessig som vi gjør. Vi lar oss altså ikke først og fremst styre av argumenter og avveininger (selv om det en sjelden gang skjer at vi skifter mening i møte med argumenter, og altså bruker fornuften til å sette følelsene våre til side).

Haidt mener at fortellingen om mannen som har sex med en død kylling tydelig viser at etiske konklusjoner ofte skyldes følelser fremfor fornuft. I sin forskning har han nemlig bedt en rekke personer – fra ulike kulturer og samfunnslag – om å forklare hvorfor de mener at mannen opptrer uetisk. Ofte var forklaringene spinkle. Det så ofte ut som om noen prøvde å finne argumenter som passet til konklusjonen de for lengst hadde kommer til.

Haidt konkluderer slik: « … det er opplagt at folk felte en moralsk dom umiddelbart og følelsesmessig. Argumentasjonen var primært en tjener for følelsene. Og selv om når tjeneren ikke fant noen gode argumenter, var det uaktuelt å skifte mening».

Selv tror jeg Haidt har rett i – i hvert fall langt på vei – at følelser betyr mye for våre etiske vurderinger. Og når det kommer til følelsene våre, viser Haidt at de fleste lar andre ting spille inn enn om noen skades. Derfor er det ikke er et slags nøytralt utgangspunkt å redusere etikk til bare et eneste spørsmål: Blir noen skadet?

Men i dagens vestlige kultur blir det ofte tatt som en selvfølge at alt et individ har lyst til å gjøre, er moralsk greit såfremt ikke vedkommende skader andre. Det er på en slik bakgrunn at fortellingen om mannen som har sex med en død kylling blir illustrerende. Såfremt mannen sørger for at ingen ser hva han gjør, er det umulig å hevde at noe eller noen blir skadet. Skal handlingen stemples som umoralsk, trenger vi med andre ord andre etiske aspekter.

Ut fra kristen etikk er det svært naturlig å gjøre etikk til mer enn et spørsmål om hvorvidt en handling skader. Helt grunnleggende er Jesu ord om at vi skal elske vår neste. Da blir det puslete å besvare oppfordringen med ordene: «Jeg har ikke skadet noen».

I tillegg vil kristen etikk vise til hva som er Guds plan og vilje for våre liv. Jeg tror rett og slett ikke at vi mennesker er skapt av Gud for å ha sex med døde dyr – for igjen å vende tilbake til dette ekle eksemplet.

Så trenger selvsagt de som ikke tror på Gud andre argumenter for å kalle slike seksuelle handlinger for umoralske. Haidt påpeker at mange, når det kommer til stykket, mener at slike handlinger er gale fordi de innebærer å opptre respektløst og degenererende. Men skal du bruke et slikt argument, må du først bli enig med deg selv om at etikk ikke bare handler om å si nei til det som skader andre.

Mer fra Kommentar